SAMMEN I JULEN: Kongeparet og kronprinsfamilien skal i år feire jul sammen på Kongsseteren i Voksenkollen på tradisjonelt vis. Her er de imidlertid alle fotografert sammen foran Lyshuset i Dronningparken utenfior Slottet, der de koste seg med julegløgg. (ntb/Scanpix)

Kronprinsfamilien feirer jul hos kongeparet!

Årets julefeiring nærmer seg med stormskritt – og det er for lengst klart hvordan kongefamilien i år ordner seg i julen.

– Kronprinsfamilien skal i år feire jul med kongeparet på Kongsseteren, opplyste Slottet før helgen.  

Kong Harald og dronning Sonja gjør nemlig som foreldre og besteforeldre flest:
De bytter på å tilbringe julaften  med sine ulike barn og barnebarn.

– Men vi gjør jo som alle andre – og går på besøk til hverandre i julen også, forklarte kong Harald litt lattermildt for et par år siden.

KONGSSETEREN: Kongefamiliens heilnorske juleresidens ligger vakkert til i Voksenkollen – med en praktfull utsikt over Oslo. Her pyntes det også til jul utendørs, som vi ser. (ntb/Scanpix)

I fjor feiret prinsesse Märtha Louise og hennes familie jul på Kongsseteren, mens kronprinsfamilien valgte å tilbringe julenhøytiden delvis på Skaugum og delvis på vinterhytta i Uvdal,

Men det er slett ikke utelukket at Haakon og Mette-Marit  tar barna med til fjells i juledagene også.
For et par år siden dro nemlig kronprinsfamilien direkte til Uvdal med skiboks på taket etter julegudstjenesten i Holmenkollen kapell 1. juledag!

Kongsseteren i Voksenkollen er tradisjonen tro kongeparets eget “julehjem” – slik det også var for kong Olav.
Men i årenes løp har Harald og Sonja feiret jul både i Lommedalen hos Märtha og familien – og hos kronprinsparet på Skaugum.

HOLMENKOLLEN KAPELL: 1. juledag kl 1200 kommer kongeparet og kronprinsfamilien tradisjonen tro til julegudstjeneste i Holmenkollen kapell.  TV2 Nyhetskanalen er på plass – og sender live fra kirken fra kl 1130. (ntb/Scanpix)

Etter Märtha og Aris samlivsbrudd, har de to for døtrenes skyld, valgt å tilbringe julaften sammen. Derfor var Ari i fjor også invitert til Kongsseteren juaften.
Etter det Kongebloggen kjenner til, skal  prinsessen og de tre døtrene i år være hjemme i  Lommedalen julaften – trolig sammen med Ari samt hans foreldre og søsken.

I romjulen kan det imidlertid hende at Märtha og døtrene setter kursen for Nordre Jørstad gård på Maihaugen på Lillehammer- slik de har gjort noen ganger før.

Der har nemlig kong Harald og dronning Sonja invitert sin datter og hennes tre barn til noen avslappende dager med hyggelig samvær i de hjemmekoselige stuene , som Hennes Majestet selv innredet til bruk for kongefamilien  i forkant av OL på Lillehammer i 1994.
Ja, her har kongeparet til og med invitert sine venner til Nyttårsfest et par ganger! Kanskje de gjør det i år også? :D

KONGEFAMILIENS JUL PÅ SKJERMEN: : TV2s kongehusekspert Kjell Arne Totland kommer på skjermen flere ganger i løpet av juledagene for å fortelle om kongefamiliens julefeiring. Julaften kl 1100 er han gjest i studio på Nyhetskanalen – og 1. juledag er han live noen ganger fra den tradisjonelle julegudstjenesten i Holmenkollen kapell. Første gang kl 1130. (tv2)

Julaften morgen kl 11.00 snakker vi om Kongefamiliens tradisjonsrike julefeiring  på Kongsseteren påTV2Nyhetskanalen.
Og 1. juledag går vi tradisjonen tro live fra Holmenkollen kapell når de kongelige går til julegudstjeneste – første gang kl 11.30.

Har du kommentarer, spørsmål eller forslag til Kongebloggen?

Skriv til meg på mail                kjt@tv2.no

Følg meg også på twitter      @tv2KjellArne

I dag kom nyheten om at Josè Mourinho er ferdig som manager i Manchester United. Tre år og en dag etter at Mourinho måtte gå fra Chelsea, har også Manchester United fått nok av portugiseren. Det er vanskelig å se for seg at han kommer tilbake som manager på det øverste nivået.

Hvorfor ble det slik, og hvor går veien videre for Manchester United?

Da Josè Mourinho fikk jobben som Manchester United-manager sommeren 2016, skulle klubben gjenreises til gamle høyder. Hverken David Moyes eller Louis van Gaal var i stand til å følge opp etter Sir Alex Ferguson, og United valgte Mourinho vel vitende om at han historisk nærmest var en garantist for suksess og titler.

Når Mourinho nå får sparken etterlater han seg et Manchester United i full krise:

KLARTE ALDRI Å SNU SKIPET: José Mourinho er ferdig som Manchester United-manager. Foto: Jason Cairnduff/Reuters

Tidenes svakeste ligastart i Premier League, 19 poeng bak serieleder Liverpool. United har sluppet inn 29 mål til nå, noe som allerede er mer enn hele fjorårssesongen. Legg til at Mourinho har signert spillere for omtrent fire milliarder kroner i sin periode, og ledet et lag som helt tydelig har vært på nedadgående kurve. Tapet for Liverpool på søndag var dråpen som fikk det til å renne over for ledelsen i United.

Det har vært vondt å se på Manchester United denne sesongen. Man kan hevde at stallen er noe ubalansert, men det er likefullt et faktum at United har verdensklassepillere. Mourinho har signert spillere som Pogba, Lukaku og Sanchez, og har sånn sett fått den backingen i transfermarkedet han ønsket, med unntak av denne sommeren der han ikke fikk en midtstopper. Spillerne har nærmest uten unntak underprestert enormt. Dette må disse spillerne ta ansvar for, men hovedansvaret skal og må ligge hos José Mourinho.

For i en fotballklubb blir resultatene til som summen av innsatsen til alle aktørene, og managerens hovedansvar er å samkjøre innsatsen til flest mulig i samme retning. Her har Mourinho feilet totalt! Konflikter i full offentlighet med spillerne. Offentlige stikk til klubbledelsen. Konstant krig med pressen. Dette gir et energitap som simpelthen ikke er til å leve med i konkurranse med Manchester City, Liverpool og Tottenham. Mourinho ble en karikatur av seg selv, en mann i konflikt med alt og alle, en mann med en stolt fortid, men uten fremtid. Gjennom uker og måneder har han trukket Manchester United gjennom dritten, et uverdig sirkus som måtte ta slutt.

NÅDESTØTET: José Mourinhos siste kamp som Manchester United-manager ble 1-3-tapet for Jürgen Klopps Liverpool. (AP Photo/Rui Vieira, File)

Mourinhos personlighet ble et stort problem, det samme kan sies om hans fotballfilosofi. Det fantes en tid da mesterskap kunne vinnes på god organisering, kynisme og motstanders feil. Siden den gang har fotballen utviklet seg videre, og trenden nå er å bruke ballen, skape overtall gjennom bevegelse og samhandling, offensive spillemønster som krever terping og øvelse på treningsfeltet. Dette var Mourinho enten ikke i stand til å gjennomføre, eller så ville han det ikke. I toppkampene i Premier League ble United i større og større grad latterliggjort, som demonstrert av både Tottenham, Manchester City og senest Liverpool denne sesongen.

Hva tenkte spillerne? Hva tenkte Pogba, Sanchez og Lukaku? De må jo ha sett det alle kunne se, at spillestilen var utdatert, utkonkurrert og utklasset? I denne fortellingen er det lett å tenke seg til stemningen i garderoben. For der Mourinho i tidligere tider motiverte spillerne til å bli perfekte utgaver av seg selv, ble United-spillerne skygger av seg selv. Når de i tillegg måtte tåle omfattende offentlig kritikk fra Mourinho uten mulighet til å svare, da er det lett å forstå at det kan være lettelse i garderoben på en dag som denne.

SLUTT: José Mourinho fikk 2,5 år i sjefsstolen i Manchester United. Foto: Carl Recine/Reuters

Josè Mourinho må for en gangs skyld se seg selv i speilet. Han må erkjenne egne feil og enten komme tilbake som en ny mann eller finne tilbake til gnisten og væremåten som gav ham suksess i tidligere tider. Om han ikke gjør det er det vanskelig å se for seg at han kommer tilbake som manager på det øverste nivået. Hvilken klubb skal ta i ham etter dette?

Viktigere enn Mourinho er fortsettelsen til Manchester United. En stolt fotballklubb med en mektig historie ligger med brukket rygg, et kaotisk sammensurium av egne agendaer og konflikter. En midlertidig manager frem til sommeren vil nærmest garantert gi disse spillerne et løft, som minimum i form av frigjøring av positiv energi. United har mye å spille for også denne sesongen, der kampen om topp 4 i Premier League er det viktigste målet, og Champions League en annen enorm utfordring.

Ansettelsen av den neste permanente manageren er en særdeles viktig avgjørelse i Manchester United. Klubben er en økonomisk suksess, men økonomi henger over tid sammen med et sportslig produkt som kan levere både severdig fotball og resultater. I en tid der Guardiola bygger i City, Klopp bygger i Liverpool og Pochettino bygger i Tottenham, må United henge med på utviklingen. Den neste manageren må være en som ikke bare bruker penger, men som også utvikler enkeltspillere og lag.

Det har vært nok rot nå, og det kommer til å ta tid, men Manchester United må bygge seg opp mot toppen av engelsk fotball.

HVA BRINGER FREMTIDEN: Både Paul Pogba, Romelu Lukaku, Michael Carrick og José Mourinho har mye å tenke på den neste tiden. Foto: Phil Noble/Reuters

Klubben hadde fått nok. Fansen hadde fått nok. Nå var det blitt pinlig. Så ut fra følelser er det forståelig at Moutinho fikk sparken. Men tar vi et steg tilbake, og ser kaldt på fakta – fikk han som fortjent?

Det er aldri vakkert å se en mann under press, som hele tiden leter etter nye måter å selge et hult budskap. Særlig når den mannen har vært alfahannen, The special One, seiersmaskinen. Muligens bare elsket av sine egne, men fryktet av alle. Som nå må stille til intervju med noe som ligner på keiserens nye klær, altså ingenting. Og ja, han kan gjerne holde opp fingre i ulike antall, for å vise hvor mye han har vunnet før. 20 pokaler (og da tar vi ikke med Community Shield’er og Supercuper). Det er enormt. Han kan fortelle at han alltid har kval’et inn til Champions League – og det ene sesongen han ikke gjorde det, vant han Europaligaen. Han kan til og med fortelle alle at han mellom 2002 og 2011 ikke tapte EN ENESTE hjemmekamp i ligaen, med noe lag. Det er sykt, det. Og ingen var raskere til 100 seire i Premier League enn Mourinho – han gjorde det på 142 kamper. 20 færre enn Ferguson.

Men vil han backe seg selv med historiske fakta, er der et problem. Vi kan legge de ferskeste historiske fakta på bordet, og de viser  at dette går rett utforbakke. Her er det ikke bygge-sten-på-sten, utvikling og framdrift. Det vi finner denne sesongen er kollaps. Og ha i bakhodet at det er Manchester United, verdens største klubb, vi snakker om:

Dette er den dårligste starten deres i noen Premier League sesong. De er 19 poeng bak Liverpool, etter 17 kamper!

Manchester United har nå før jul allerede sluppet inn flere mål i ligaen enn hele forrige sesong. Flere enn Huddersfield, som ligger nest sist.

De har hatt 165 avslutninger denne sesongen. Det er like mange som Fulham. Som ligger sist.

Men kanskje United har hatt uflaks – stang ut? En får jo ikke alltid som fortjent. De har 26 poeng nå, men i følge Expected goals, som lar Big Data beregne scoringssjanser for og mot, hadde 23,5 poeng vært normal uttelling. Og de skulle vært bak både Watford, Leicester og Wolverhampton på tabellen. Til og med ganske langt bak Wolves.

Seiersprosenten i Mourinhos tre sesonger i United har gått opp, og så rett ned: 47%, 66%, 41%…..

Siden han tok over laget er de totalt sett det 5. beste laget i England, og har minst 20 poeng mindre enn Tottenham, Liverpool og Chelsea. Byrival Man City har tatt 46 poeng mer.

Scoringssnittet under Mourinho er nå dårligere enn det var under Moyes: 1,62 vs 1,65

Så både emosjonelt og statistisk – han måtte ut. Men vi blir så farget av det vi til enhver tid har foran oss, at jeg ofte hører: Men er spillerne så gode da? Ja, det er de. Klubben har en sterk stall. ikke på City-nivå, men mer enn gode nok til at de raskt kan bli et mye bedre lag. Derfor sitter jeg og tripper litt akkurat nå, og håper på Ole Gunnar Solskjær. Det hadde vært veldig gøy – og se den rekken med kamper de har foran seg: Cardiff, Huddersfield, Bournemouth, Newcastle. Her er det store muligheter for en ny mann til å komme inn, lette på trykket, ta noen enkle grep, få fram positivitet og spilleglede igjen, og vinne kamper. Og ledelsen i United er tydeligvis mer opptatt av hva han gjorde med reservelaget i klubben, enn hva han gjorde med Cardiff i Premier League. Exciting times!!

Paul Pogba vs. José Mourinho. Den ultimate intrigen i fotballverden. Et ødelagt forhold mellom en ødelagt manager og en ødelagt spiller.

Da kameraene i september fanget de to i en alt annet enn munter passiar på Manchester Uniteds treningsfelt, var det ikke lenger noen tvil. De tåler ikke trynet på hverandre.

Mourinhos nådeløse lederstil matchet Pogbas væremåte dårlig.

De to kranglet for åpent kamera i september.

Og inntil denne uka var spørsmålet enkelt. Hvem må ut?

For under tre uker siden leverte Pogba en pinlig opptreden borte mot Southampton. Spilleren som har sagt at han skal bli tidenes beste sentrale midtbanespiller ga bort ballen enkelt gang på gang. Det var i garderoben etter denne kampen at Mourinho skal ha kalt Pogba et virus.

I neste kamp, mot Arsenal, var United gode fram til franskmannen ble byttet inn. Mot Fulham så Manchester United endelig ut som de skal. Så overlegne og gode vi forventer at de er i sånne kamper. Pogba spilte ikke ett minutt. Og ingen savnet han.

Det ble mye fortvilelse under og etter 2-2-kampen mot Southampton. (Foto: Scanpix)

På dette tidspunktet var det i hvert fall ikke Mourinho som var viruset.

Pogba spilte heller ikke i det som ble José Mourinhos siste kamp. Da lagoppstillingene kom føltes det helt naturlig at nummer seks igjen var plassert på benken. Paul Pogba er nemlig redusert til en skygge av seg selv.

Og inn for å fikse dette kommer en nordmann.

Ole Gunnar Solskjær var Pogbas trener på juniorlaget. De kjenner hverandre og liker hverandre. Solskjær har tidligere sagt at han ville ha bygd et United-lag rundt Pogba.

Men holder det for å få det beste ut av ham? Og er virkelig alt Pogba trenger kjærlighet?

For å ta det først; Mourinho brukte store deler av Pogbas første sesong på å forsvare sin spiller. Manageren kalte han sågar verdens beste midtbanespiller. Uten at dét gjorde underverker.

I de to påfølgende somrene brukte han store deler av transfermidlene på å sette opp en midtbane for at Pogba skulle skinne. Stabilisatoren Nemanja Matic og energiske Fred ble hentet inn, men den beste utgaven av Pogba har sjelden vært å se.

I 1-1-kampen mot Wolverhampton i september var Pogba svært delaktig før begge scoringene. (Foto: Scanpix/AP)

Mange hevder at gutten trenger selvtillit. Jeg synes det virker som at han har for mye. Nylig fant jeg fram en fæl haug med klipp av skumle Pogba-balltap. Det finner man fra alle spillere. Men felles for disse var at Pogba ikke gjorde noe som helst for å fikse feilene sine. Og ingen rundt ham kjefter. Han gjør akkurat som han vil.

Så var det dette med konsentrasjon da. Når det gjelder noe så enkelt som å passe på spillere i feltet er Pogba blant de største synderne. Når Manchester United har sluppet til sjanser og mål fra dødball har det ofte vært fordi Pogba har slurvet med markeringsjobben. Bare i år har dette kostet dyrt i kamper mot Newcastle (i februar), Brighton og Chelsea. Dette handler hverken om selvtillit, spilleglede eller å spille i sin beste posisjon. Det handler om å ha fokus på å gjøre jobben sin.

Bildet som ble lagt ut på Instagram kort tid etter at Mourinho var ferdig.

Bildet Pogba la ut etter at Mourinho fikk sparken talte sitt tydelig språk. Nå er han fri. Fri fra mannen som har skyld i at comebacket til Manchester United har blitt marerittaktig.

Men som tilfelle har vært de siste tre årene; når alt kommer til stykket er det opp til Pogba selv å levere.

Nyheten om at Solskjær er ny United-manager var en stor overraskelse. Det er minst like utrolig at han på null komma niks gjør Paul Pogba til superstjernen franskmannen utgir seg for å være. For her er det mye å jobbe med.

JULETALEN: Dronning Elizabeth taler tradisjonen tro til sitt folk 1. juledag. Men talen er alltid spilt inn  i god tid på forhånd – før hun drar til Sandringham for å feire jul med familien. Stella)

Endelig kan julefreden senke seg – også over Europas kongelige…

Her hjemme vet vi at kongeparet allerede er på plass på  Kongsseteren for å feire tradisjonell jul.

Denne gang sammen med kronprinsparet og de to yngste barna på Skaugum.
Marius Borg Høiby feirer i år jul med sin far og hans familie.

SAMMEN I JULEN: Kongeparet og kronprinsfamilien feirer i år jul sammen på Kongsseteren i Voksenkollen. Marius Borgh Høiby feirer i år jul med sin far og hans familie. (ntb/scanpix)

I de vakre stuene i tømmerslottet i Voksenkollen  blir det tradisjonsrik julehygge med god mat , julesang og pakkeutdeling

Dronning Sonja og hennes hjelpere har de siste dagene pyntet til jul både ute og inne .
Og “bittelille julaften” lørdag pynter hun gjerne det siste juletreet innendørs sammen med barnebarna.

SAMMEN JULAFTEN:  Etter samlivsbruddet har Märtha og Ari hvert år valgt å feire jul sammen av hensyn til de tre døtrene. I år feirer de jul ¨sammen hjemme hos hans foreldre i Østfold.  (ntb)

Og 1. juledag kl 1200 går kongefamiliens medlemmer tradisjonen tro til julegudstjeneste i Holmenkollen kapell .

Før de igjen samles til hyggelig julebrunch på Kongsseteren.

Prinsesse Märtha Louise og hennes tre døtre feirer i år jul hjemme hos Aris foreldre på Larkollen i Østfold, der heler familien Behn er samlet julaften.  Der går de også i kirken i samlet flokk.

FAMILIEJUL PÅ SANDRINGHAM: Det unge hertugparet av Cambridge og deres nå tre barn skal også feire jul på Sandringham i år. Der har de som kjent et eget hus inne på eiendommen, ærverdige Anmer Hall, en gave fra Dronningen. (AP)

I Storbritannia samler hele fire generasjoner av kongefamilien seg  til tradisjonell julefeiring hos dronning Elizabeth og prins Philip på ærverdige Sandringham slott i Norfolk.

Blant julegjestene i år er foruten hertugparet av Cambridge og deres tre barn George , Charlotte og Louis også nygifte prins Harry og hans gravide fru Meghan. 

Og også på Sandringham går man i kirken i samlet flokk 1. juledag.

JULEGJESTER: Nygifte prins Harry og hans Meghan  feirer også¨jul hos dronning Elizabeth på Sandringham slott i Norfolk – sammen med blant annet prins William og hans Kate. (AP)

Etter kirketid ser man kanskje som alle andre briter på Dronningens tradisjonelle juletale til nasjonen .
Talen  ble imidlertid tatt opp av BBC på Buckingham Palace før Majesteten tok juleferie tidligere denne uken.

Og det er alltid spennende å se hvilke fotografier dronning Elizabeth velger å ha frammer på skrivebordet under talen.
Skal vi gjette på  brudebildene til de to barnebarna som giftet seg i år –  prins Harry og prinsesse Eugenie?

JULETALEN: Det er tradisjon at dronning Elizabeth taler til sitt folk 1. juledag, men talen ble innspilt av BBC allerede før hun dro til Sandringham på juleferie. (Stella)

I Danmark feirer dronning Margrethe i år for første gang jul uten  prins Henrik. I fjor tilbragte de to sin siste jul alene sammen på Marselisborg slott i Aarhus, som i alle år har vært hennes foretrukne julehjem.

Men i år får hun selskap av begge sine sønner og deres familier,
Margrethe gleder seg nok spesielt til å samle alle de til sammen åtte barnebarnma rundt seg i de julepyntede stuene.

ELSKER JULEN: Dronning Margrethe elsker å pynte til jul og i år pynter hun stuene på Marselisbog slott i Århus litt evkstra for å ta imot begge sønnene og deres familier- (Kongehuset)

Sveriges kongepar har i år gleden av å kunne samle hele familien rundt seg på Drottningholm slott i julen – både barn, svigerbarn og alle de nå sju barnebarna. Spesielt hyggelig er det nok at prinsesse Madeleine og hennes familie også er kommet hjem fra USA.

Feiringen ute på Drottningholm starter for øvrig med en privat kirkekonsert og et stort familieselskap allerede lille julaften.
Da fyller nemlig dronning Silvia utrolige 75 år!

BESTEMOR HAR BURSDAG: Lille julaften fyller dronning Silvia 75 år – og hun kan glede seg over å feire både bursdagen og julen med alle sine kjære rundt seg – blant annet alle de nå sju barnebarna. (ntb/scanpix)

I Belgia samles tre generasjoner kongelige tradisjonen tro til feiring på Laeken slott.
Og kongeparet og deres fire barn inneledet feiringen med en stor kongelig julekonsert tidligere denne uken.

Nederlands unge kongepar og deres tre døtre har angivelig valgt å legge årets julefeiring til dronning  Màximas hjemland Argentina – slik de også har gjort noen ganger tidligere...

JUL I ARGENTINA: Feliz Navidad! Nederlands kongepar og deres tre døtre har også tidligere år feiret jul i mamma Maximas hjemland, Argentina. (stella)

Lite er kjent om den spanske kongefamiliens planer for julen i år. Trolig på grunn av sikkerheten…
Men kanskje tar kong Felipe og dronning Letizia de to døtrene  med til fjells for å stå på ski?
Slik de jo har gjort en rekke ganger før…

Men først skal kongen tale til sitt folk på selve julaften.

GLAD FAMILIE: Kong Felipe og dronning Letizia med døtrene Leonor og Sofia. (Casa Real)

I Monaco er det naturlig nok fortsatt de nå fire år gamle fyrstelige tvillingene, som står i fokus.

Både for fyrsteparet selv – og for monegaskere flest.

Og vi koster på oss nok et hyggelig julebilde av de to små sjarmtrollene prins Jacques og prinsesse Gabriella…  

MONACOS SJARMTROLL: Fyrsteparets tvillinger er blitt tre år gamle! Her er kronprins Jacques og prinsesse Gabriella foran årets juletre hjemme i fyrstepalasset i Monaco. (Paleis Princier)

Her i TV2 viser vi naturlig nok innslag fra julefeiringen rundt om i verden både julaften og ellers i juledagene.

Julaften kl 1030 er undertegnede gjest på Nyhetskanalen for å snakke om kongelig jul hjemme og ute.
 Og kl 11.30 1. juledag går vi live fra Holmenkollen kapell, der kongefamilien tradisjonen tro går til julegudstjeneste.

Så følg oss da vel!

KONGELIG JUL:  – Litt jobbing blir det i julen også.  Men det er alltid like hyggelig, sier TV2s kongehusekspert Kjell Arne Totland. Julaften formiddag  kl 1030  er han gjest på Nyhetskanalen for å fortelle om de kongeliges julefeiring – og 1. juledag er han live fra Holmenkollen kapell et par ganger – første gang kl 1130.! (tv2)

Kongebloggen og undertegnede ønsker herved alle kongetro og kongeinteresserte der ute en riktig god jul – med hygge og julefred.

Så sees vi på skjermen…

Har du kommentarer, spørsmål eller forslag til Kongebloggen?

Skriv til meg på mail                kjt@tv2KjellArne

Følg meg også på twitter       @tv2KjellArne

Ole Gunnar Solskjær kunne ikke fått en bedre start i sitt virke som manager for Manchester United!
En solid seier på en vanskelig bortebane, et lag som endelig fikk vist sitt offensive potensiale, og en positiv opplevelse for spillere som altfor lenge var fanget i feil spillestil. En kamp gir kun tre poeng, men Solskjærs første kamp var nær perfekt.

På pressekonferanser og i møter med spillerne har Solskjær i dagene frem mot kveldens oppgjør gjentatt sitt budskap om offensiv, positiv fotball, og spillerne responderte på beste vis.
United scoret 5 mål for første gangen siden Sir Alex Fergusons avskjedskamp som United-manager, og symbolikken kunne ikke vært mer tydelig: Solskjær lyktes med noe hverken Moyes, Van Gaal eller Mourinho fikk til, og bortesvingen var i ekstase når målene rant inn bak Cardiffs keeper.

Men resultatet kom ikke av seg selv, den kom som følge av en nesten uforståelig forvandling i United-laget. Det er mindre enn en uke siden laget ble utspilt og latterliggjort på Anfield. Selvsagt er Liverpool en helt annen målestokk enn Cardiff, men Uniteds inngang til kampen kunne ikke vært mer ulik José Mourinhos fotballfilosofi. Laget var fremoverrettet i forsvarsspillet, spillerne tok et steg fremover heller en bakover i valgsituasjoner. Med ballen var det tydelig at Solskjær hadde stresset betydningen av å bruke få touch. Samtidig var spillerne instruert til å tørre å ta løp fremover. Alt dette innebærer større risiko i spillet enn det José Mourinho var villig til å akseptere. Men Solskjær turde. Solskjær instuerte. Spillerne responderte. Og Solskjær vant.

Videre var det tydelig at spillerne – nær sagt alle som en – her fant seg til rette i en spillestil som passer dem bedre. Mens United under Mourinho etterhvert ble en stilstudie i å redusere spillerne til dårlige utgaver av seg selv, var Solskjærs offensive tilnærming akkurat det de trengte nå.

Lingard, Rashford og Martial var konstant i bevegelse og skapte trøbbel for Cardiffs mannsorienterte forsvar. Backene Young og Shaw tok offensive posisjoner i grunnspillet, og på midtbanen var Paul Pogba i praktslag.

Kritikere i England har stilt spørsmål ved om Solskjær virkelig har det som trengs for å være manager i en av verdens største klubber. Det spørsmålet besvares ikke etter en kamp, men Solskjær klarte å få frem en gjemt potensiale i dette laget som lover godt, både for spillere, fans og ikke minst for Solskjær selv. Han fikk starten han bare kunne drømme om.

For første gang siden april 2014 er Liverpool favoritter til å vinne Premier League.

De har et vanvittig godt lag. Mange, meg selv inkludert, har aldri sett Liverpool bedre. Deres eneste problem har vært Manchester City. Frem til julen kom. Crystal Palace og Leicester har gitt Jürgen Klopp og Liverpool-fansen deres beste julegaver noensinne. Plutselig har de røde fått en solid luke i toppen.

I åtte av de ti siste sesongene har laget som topper Premier League ved jul vunnet til slutt. Unntakene er Liverpool i sesongene 2008/09 og 2013/14.
Da var de med hele veien inn, men tapte på oppløpssiden.

Dagens utgave av de røde fra Merseyside er noe helt annet enn lagene som utfordret om tittelen for fem og ti år siden. Nøkkelen til suksessen ligger i et berømt sitat fra mannen som bedre enn noen vet hva han snakker om. «Angrep vinner deg kamper, forsvar vinner deg titler», sa Sir Alex Ferguson.

ENORM SESONG: Det Liverpool har levert til nå, halvveis i Premier League-sesongen, er av gigantisk sort. Foto: AFP

Ved halvspilt sesong har Liverpool sluppet inn syv ligamål. SYV. På 19 kamper.
I 2008 hadde de 12 baklengs ved runding – i 2013 var tallet 23.
Nå er de foran skjemaet til Premier League-rekorden for færrest baklengsmål i løpet av én sesong (15), satt av José Mourinhos Chelsea.

Januar er rett rundt hjørnet. Et godt bilde på ståa i Liverpool er at deres kravstore og høylytte fanskare ikke etterlyser spillerkjøp denne vinteren. De trenger ingenting. I fjor hentet de Virgil van Dijk. Den signeringen er i ferd med å bli deres viktigste på år og dag.

Vel, den viktigste spillersigneringen. For det mest avgjørende var å hente Jürgen Klopp. Klubben hadde aldri vært der de er nå uten tyskeren. Sesong for sesong har han gjort laget bedre. Steg for steg. Både når det gjelder spillerkjøp og taktikk.

I de siste sesongene har Liverpool vært avhengige av kontringer og stor boltreplass for å være på sitt beste. Uten brudd og rom stoppet det ofte opp. Klopp ble beskyldt for å ikke ha en plan B dersom de ikke kunne kvele motstanderne med sitt berømte press-spill.

Nå har han og trenerteamet utviklet en bank av kampplaner. De baserer ikke lenger like mye av spillet sitt på høyt press. Ofte venter de mer på motstanderne og setter opp feller lavere i banen enn tidligere.

SUKSESSFAKTOR NUMMER ÉN: Jürgen Klopp er inne i sin tredje fulle sesong som Liverpool-sjef. Hans tilsvarende sesonger i Mainz og Dortmund endte med henholdsvis opprykk og ligatittel. Foto: Phil Noble/Reuters

Når det gjelder formasjoner bruker vanligvis 4-3-3 mot topplag, men de mot svakere lag sender fram en ekstra angrepsspiller i 4-2-3-1. En gang i blant, som i 4-0-seieren over Bournemouth, har de spilt 4-2-2-2 eller 4-4-2 med innoverkanter. Og alt fungerer på sin måte.

Så godt har det fungert at Liverpool er ubeseiret i ligaen. Kun ett lag, Arsenals berømte «invincibles» fra 2003/04-sesongen, har gått en hel Premier League-sesong uten å tape. For ett år siden så Manchester City ut til å bli det første laget til å kopiere bragden til Arsenal. Rekken deres ble brutt i januar.

Neste motstander for Liverpool er nettopp Arsenal. De kommer til å gjøre hva de kan for beholde den unike statistikken i klubben. Det spørs om det holder. Dagens Arsenal er nemlig et godt stykke unna uslåelige Liverpool.

Når nettene blir lange og kulda setter inn er det utrolig deilig å kunne sitte hjemme i sofaen og se fotball. Kampene kommer tett som hagl i jula, og vi får magiske øyeblikk på løpende bånd. For spillerne er det kanskje stress å måtte spille kamp nesten annenhver dag. Trenere klør seg i hodet og lurer på hvordan de skal navigere seg gjennom julestria uten å pådra seg for mange småskader og slitne bein. For oss som bare ser på, er juleprogrammet både riskrem, karamellpudding og mandel i grøten på en gang.

Vi har fortsatt flere fine fotballdager foran oss, men allerede nå har jula gitt oss uforglemmelige prestasjoner som kan avgjøre hele sesongen. Her er mine fem høydepunkter fra jula så langt:

1. Andros Townsends drømmescoring mot Manchester City

Vi vet jo at Townsend har det i seg. Han scorer ikke ofte, men når han først får ballen i mål er det stor sjanse for at det er en skikkelig perle. Når han skyter er det nesten garantert at avslutninga kommer fra minst 17 meter. Mot Manchester City fikk vi se Townsend på sitt aller aller beste, med en scoring som bør være med når sesongens mål skal kåres til våren. Han burde egentlig ikke ha skutt. Han var ikke godt nok plassert, det var ikke egentlig en sjanse en gang. Som Di Derre synger: “Han prøvde på noe han umulig kunne greie”. Men denne gangen gikk det. Townsend klinka til på hel volley. Det var som om tida sto stille på Etihad, før alt eksploderte i det ballen dundra inn bak en måpende Ederson. Crystal Palace vant til slutt 3-2, og leverte med det et av julas store sjokk.

1641

2. Manchester Uniteds kalveslipp

Hvis du har bodd i et område med mye gardsdrift, har du kanskje hatt gleden av å se et ekte kalveslipp. Det er når kalvene for første gang slipper ut av fjøset om våren og får boltre seg på grønne enger. Yre av glede hopper og danser de rundt i pur lykke og ekstase. Da jeg så Manchester United i Ole Gunnar Solskjærs første kamp som manager, fikk det meg til å tenke på kalveslipp. Spillerne spilte med en glede og entusiasme de sårt har mangla denne høsten. Det var alle mann i angrep, og det sprudla hele veien. Rashford, Martial, Lingard og Pogba dansa rundt på den grønne matta. Allerede etter tre minutter lå ballen i nettet bak Etheridge. De røde djevlene stoppa ikke før det sto 5-1. Skal jeg trekke fram et mål, må det bli da Martial satte inn 3-1. Det var et praktangrep. Med kjappe, presise pasninger og smarte bevegelser rundlurte Martial og lagkameratene Cardiff-forsvaret.

Martial feirer scoring mot Cardiff. (Foto: Scanpix)

Manchester United fortsatte i samme spor andre juledag. Selv om det var Matić som ble den første spilleren som scora på Old Trafford under Solskjærs ledelse, var det Pogba som var i sentrum gjennom hele kampen. Med to scoringer og en rekke nydelige involveringer ble han kampens store spiller. Det er for tidlig å si noe om hvordan Solskjær kommer til å klare seg i Manchester, men de to oppvisningene vi har sett til nå får definitivt blodet til å brusa blant mange Manchester United-supportere.

3. Ricardo Pereira ødelegger romjula i Manchester

Store kontraster på King Power Stadium da Ricardo Pereira satte inn 2-1. Leicester feirer 2-1, mens Pep fortviler. (Foto: Scanpix)

Etter tapet mot Crystal Palace skulle Manchester City slå nådeløst tilbake. De lyseblå tok oppskriftsmessig ledelsen allerede etter 14 minutter da Agüero sendte Bernardo Silva alene med keeper, men Albrighton utlikna fem minutter senere. Leicester viste på lille julaften at de fortsatt kan yppe seg mot storlagene, og ga seg aldri på Boxing Day. Ti minutter før slutt fikk Leicester corner. Den ble klarert, men havnet rett i føttene til Ricardo Pereira, som lå og lurte utenfor 16-meteren. Han tok én touch før han kontant fyrte av. Det var et nydelig skudd, en avslutning Pereira kommer til å ha søte drømmer om resten av jula. Pep på sin side, er inne i et ekte julemareritt. Med to strake tap må Manchester City nå se Liverpool stikke av i toppen av tabellen. Klopps gutter gjorde jobben hjemme mot Newcastle, og ligger nå sju poeng foran City. Med storeslem mot Bournemouth og Everton har også Tottenham sneket seg forbi de regjerende mestrene på tabellen. De som var bekymra for at Manchester City skulle bli så dominerende at Premier League ville bli kjedelig, kan definitivt senke skuldrene. 

4. Hattrick som servitør

Christian Eriksen veit å sette pris på en god assist, og gratulerer Walker-Peters med dagens tredje målgivende pasning. (Foto: Scanpix)

Selv om det gjerne er målscorerne som får mest oppmerksomhet, bør vi også ta oss tid til å hylle servitørene. Kyle Walker-Peters har stort sett vært på benken eller ute av troppen denne sesongen. Andre juledag fikk han være med fra start, og serverte julegaver på løpende bånd for Tottenham. Bournemouth ble feid av banen av et Tottenham-lag i kjempeform, og Walker-Peters var helt sentral i Tottenhams julefest. Han leverte tre assister på 45 minutter, og sørga for at Tottenham gikk til pause med 3-0. Dermed ble han den første spilleren som har slått tre målgivende pasninger i én og samme kamp så langt denne sesongen. Han ble også historisk. Ifølge Optas Duncan Alexander var det første gang en spiller med bindestrek i navnet har tre assister i samme kamp i Premier League. Jeg tviler på at 21-åringer selv er klar over denne historiske hendelsen, men han er i det minste klar over hvor viktig han var for å gi Tottenham en Boxing Day med festfotball og kalassifre.

5. Hazard i hundre

Eden Hazard rett før mål nummer 100 for Chelsea. (Foto: Scanpix)

Det er vanskelig å sette ord på hvor viktig Eden Hazard har blitt for Chelsea. Når de angriper er det alltid han de ser etter. På dager der de sliter, forventes det at han skal trekke noe genialt opp av hatten. Et eventyrlig dribleraid, en genial stikker, et øyeblikks magi som redder kampen. Andre juledag nådde Hazard en ny milepæl som Chelsea-spiller. Kovačić stjal ballen et par meter inn på Watfords banehalvdel, og satte i gang en kontring som tok Watford-forsvaret fullstendig på senga. Ballen endte selvfølgelig opp hos Eden Hazard. Belgieren gjorde ingen feil og lekte seg forbi Ben Foster før han satte ballen iskaldt i mål. Med det scora han sitt mål nummer 100 for Chelsea. Han har vært involvert i 19 seriemål så langt denne sesongen, og er på god vei til å levere sin mest målrike sesong i Chelsea-drakta.

I kveld avsluttes runde 19 på St Mary’s. West Ham kommer på besøk og skal prøve å stikke kjepper i hjulene for Hasenhüttl og hans revitaliserte Southampton. Allerede på lørdag er det ny runde med Premier League-fotball, og så går det i grunn slag i slag helt til 3. januar.

Jula er herlig for oss som elsker fotball!

Julaften kom og gikk, og nå er tida inne for å få bytta både julegaver og Fantasy-spillere.

Manchester City har snubla i to kamper på rad, og scorer ikke lenger mål bare for moro skyld. Samtidig har Manchester United funnet formen igjen under Ole Gunnar Solskjær, og Tottenham valser ned alle hindre de møter. Er det på tide å selge City-spillerne og heller bruke pengene andre steder?

Keeper

Etter halvspilt sesong er det ingen tvil om at keeperplassen har nærmest blitt en sparepost i budsjettet. Allison (5.9) er den eneste av burvokterne hos topplagene som har vist seg verdt prislappen, da Lukasz Fabianski (4.7) har grepet tronen som den beste Fantasy-keeperen med begge hansker.

Det er selvfølgelig romjulssalg i Fantasy også, som lokker med supertilbud på keepere fra Brighton. Med Mat Ryan (4.5) ute på landslagsoppdrag for Australia, vil enten David Button (4.0) eller Jason Steele (4.0) være førstevalget mellom stengene for Chris Hughton i perioden fremover. Problemet er bare at Hughton ikke har bestemt seg. Legg til at Brighton ikke har holdt nullen på ni kamper og møter Everton, West Ham, Liverpool og Manchester United på sine fire neste, så har du en klassisk kalkun som er tørr og smakløs på innsiden.

Bruk heller byttene lenger frem i banen, hvor det florerer av dilemmaer vi må velge riktig side i:

Forsvar

Hvis du sitter med for eksempel Aymeric Laporte (6.0), er det fristende å bruke byttelappen nå. Marcos Alonso (6.9) har ikke levert målpoeng siden runde 11, og mange begynner å miste tålmodigheten. Trent Alexander-Arnold (5.1) er tilbake fra skade, men møter Arsenal og Manchester City i de to neste kampene. Jose Holebas (4.8) tilbyr både et fint kampprogram og potensiale for målpoeng. Hvis du trenger å spare penger, er det verdt å merke seg at Jan Bednarek (3.9) har starta de siste fire kampene for Southampton.

Øverst på ønskelista:

SPANSK KONFEKT: Venstrefoten til Lucas Digne må alle kjøpe aksjer i. (Foto: NTB Scanpix)

Lucas Digne (5.1) leverte en kanonrunde på Boxing Day. Vi kan selvsagt ikke forvente at han skal score to mål i hver kamp, men det at han får ta frispark er et åpenbart pluss. Ingen forsvarsspillere har slått flere innlegg og hatt flere forsøk på assist enn Digne, og Everton har et fint program framover.

Joker: Ricardo Pereira (5.1) ble matchvinner mot Manchester City på Boxing Day. Han har vært meget god i de to siste kampene, og Leicester ser ut til å ha våkna for alvor. I de fire neste kampene møter de Cardiff, Everton, Southampton og Wolverhampton.

Midtbane

Det er midtbanespillerne som har levert størsteparten av julegavene så langt, og i runde 19 viste både Eden Hazard, Paul Pogba, Heung-Min Son og Felipe Anderson muskler og ble tomålsscorere. Mohamed Salah, Gylfi Sigurdsson og Christian Eriksen bidro med både mål og assist. Det store spørsmålet nå er hvem vi skal prioritere å bruke pengene på.

Vi kan ikke ha alle, og det er skummelt å ta hits når kampprogrammet er så tett at man aldri veit hvem som hviles. I utgangspunktet er Heung-Min Son kanskje den aller heiteste, men han drar til asiamesterskapet etter kampen mot Manchester United i runde 22, som spilles den 13. januar. Det vil si at han bare har tre kamper igjen før han drar. Hvis man allerede sitter med Son, er det ingen grunn til å selge før han drar, men vi ville ikke prioritert ham inn nå fordi det binder opp et bytte etter runde 22.

Øverst på ønskelista: Paul Pogba (8.0).

MAESTRO: Eleganse, fysikk, målteft og teknikk. Paul Pogba er tilbake på Fantasy-stjernehimmelen. (Foto: NTB Scanpix)

Pogba har vært i kanonform etter at Mourinho forsvant ut dørene på Old Trafford. Slik Manchester United har spilt i de to siste kampene, ser det ut til at det er på tide å investere i de røde djevlene. Både Lingard, Martial og Rashford har også vært med på målfesten, men Pogba er det sikreste kortet med tanke på spilletid. Både Alexis Sanchez og Romelu Lukaku er på vei tilbake, og det er vanskelig å spå hvordan Solskjær kommer til å stable angrepsrekka si med de to inne i miksen.

Joker: Gerard Deulofeu (5.4). Spanjolen har starta de tre siste kampene for Watford, og har levert to mål og én assist på de tre kampene. Han har hatt fire avslutninger (alle inne i boksen), har skapt tre store sjanser og levert syv forsøk på målgivende (attempted assists). Pereyra er kanskje et tryggere valg, men prisforskjellen gjør at det kan være verdt å gamble på Deulofeu. I de neste kampene spiller Watford mot Newcastle, Bournemouth, Crystal Palace og Burnley.

Angrep

Spisser som Aleksandar Mitrovic (6.7) og Callum Wilson (6.8) er i ferd med å falle helt av radaren, og mange jakter nå på billige alternativer. Pierre-Emerick Aubameyang (11.5) og Alexandre Lacazette (9.5) har starta sammen i tre av de siste fire kampene, men det er fortsatt Aubameyang som scorer målene. Sergio Agüero (11.2) var tilbake fra start på Boxing Day, men med tanke på at City er i dårlig form og møter Liverpool i runde 21 lar vi ham bli stående på notatblokka og ser an situasjonen.

Marcus Rashford (7.2) var nære både scoring og assist mot Huddersfield, og kan bli et godt alternativ framover. Jamie Vardy (8.8) har sett frisk ut i de to siste kampene, og kan være en god erstatter hvis man sitter med for eksempel Lacazette eller Roberto Firmino (9.1).

Øverst på ønskelista: Harry Kane (12.5).

UUNNGÅELIG: Harry Kane elsker å score mål, spesielt i høytiden. Slike gaver må man aldri bytte! (Foto: NTB Scanpix).

Ja, han er dyr. Men Tottenham er i form, og Kane er fortsatt det tryggeste kortet offensivt. Han kan bli hvilt han også, men sannsynligvis får han mer spilletid enn midtbanespillerne. Han jakter toppscorertittelen, og har i det siste begynt å levere assists også. Med unntak av kampen mot Manchester United i runde 22, møter han og Tottenham ingen andre topplag før Chelsea 27. februar. Ingen har hatt flere store sjanser enn Kane så langt denne sesongen, og ingen har hatt flere skudd på mål. Han har levert målpoeng i åtte av de ni siste kampene, og i den kampen han ikke hadde målpoeng spilte han bare 16 minutter. Kane gir det stabile poeng og et solid kapteinsvalg i de fleste kampene framover. Det kan det være verdt å betale for.

Joker: Dominic Calvert-Lewin (5.3). Unggutten har fått tillit fra start i de tre siste kampene for Everton, og har så til de grader levert. To målgivende og ett mål er mer enn godkjent til den prisen. Hvis han fortsetter å starte regelmessig for et offensivt Everton-lag, kan han bli et kjempekupp.

Husk at fristen for å gjøre endringer til runde 20 er kl 15:00, 29. desember. Vi er klare for siste innspurt av Fantasy-året 2018, og håper dere alle får med dere grønne piler inn i 2019!

POSITIVE TIL TANKEN: Kong Harald og dronning Sonja er begge opptatt av at folket skal få adgang til Slottet og dets historiske skatter. Og de ønsker begge et permanernt slottsmuseum hjertelig velkommen. (ntb/scanpix)

En kongelig folkegave – til oss alle!

Ønsket om et permanent museum for de store kongelige samlingene har dukket opp med ujevne mellomrom de siste årene.

Nå er saken høyaktuell igjen…
Donning Sonja selv gjorde det nemlig i romjulen helt klart at hun fortsatt håper at et slikt museum skal la seg realisere –  for bedre å kunne dele Slottets mange nå skjulte skatter med folket.

Selv har jeg i alle år vært tiltalt av tanken på et eget slottsmuseum for våre unike kongelige samlinger- samlinger som jo på unikt vis forteller både vårt kongehus’ og vårt lands nære historie.
Derfor prøver jeg igjen å slå et slag for et slikt museum som en folkegave – fra og til oss alle…

KRONINGSVOGNEN: Kongeparet poserer foran Kroningsvognen fra 1906 på Nasjonalmuseets store utstilling i anledning deres 75-årsdager i 2012. (stella)

Kong Harald og dronning Sonja tok i sin tid selv initiativet til en storstilt registrering og katalogisering av Slottets samlinger – faktisk hele 400 000 gjenstander totalt.

Dette var bakgrunnen for at Regjeringen i anledning kongeparets 75-årsdager i 2012 kunne gi dem utstillingene “Reiser” i bursdagsgave – en gave jubilantene med stor glede og stolthet raust delte med sitt folk.

Møbler og kunst, klær og tilbehør, gaver og fotografier – mye helt fra kong Karl Johans tid.
Ja , til og med den praktfulle kroningsvognen fra 1906 hadde man funnet fram og pusset støv av!

I dag er de mange gjenstandene fra de populære og kritikerroste utstillingene for lengst tilbake i mørke magasiner og på lagre en rekke forskjellige steder i Oslo.
Uten at noe er avklart om deres framtid.

GLADE GIVERE: Najonalmuseets store utstilling “Reiser” var Stoltenberg-regjeringens gave til kongeparet i anledning deres 75-årsdager i 2012.. Nå bør Solberg-regjeringen følge opp… (Stella)

Hvert år er flere titalls tusen besøkende innom årets sommerutstilling i kongeboligen i regi av Åpent slott – og også Dronning Sonja Kunststall er i løpet av et drøyt år blitt en stor suksess. med sine ulike utstillinger.

Begge steder har man kunnet få interessante innblikk i både kongeboligens og vårt kongehus’ historie.

Noe av det som står framme på Slottet til daglig er helt fra Bernadottenes tid – og mye er gaver fra Storbritannia og Danmark, der jo vår moderne kongefamilie har sine røtter.

Historien om våre konger og deres familier fra 1814 – og ikke minst fra 1905 og fram til i dag – er derfor også vår felles historie om nasjonen Norge.

HISTORISKE BILDER: I Slottets gjemmer finnes det også mange malerier , som i dag ikke henger fremme. Disse Bernadotte-portrettene henger imidlertid på Oscarshall. (KatRoyal)

På mine reiser i Europa har jeg i årenes løp besøkt en rekke slottsmuseer – og samlingene på Amalienborg i København og på Kungliga slottet i Stockholm er alltid faste poster på programmet, når jeg besøker hovedstedene i våre naboland.

Både pga de faste samlingene og de mange interessante årlige temautstillingene.

Og jeg tenker alltid at dette kunne vi ha gjort like bra her hjemme.

Jeg våger dessuten å påstå at et slikt museum med Slottets mange skatter lett kan bli et av hovedstadens, ja landets, best besøkte museer!

EN FAVORITT: Den vakre bygningen som i sin tid huset Geografisk Oppmåling i Oslo er av Riksadvokaten og andre nevnt som et egnet sted for et slottsmuseum – både pga sin beliggenhet like ved Slottsparken og på grunn av sine muligheter til utbygging i hagen. (Scanpix)

Riksantikvaren uttalte seg allerede for flere år siden positivt til eventuelt å ta i bruk historiske bygninger som nå står ledige i Oslo sentrum til et slikt formål. Og han mente faktisk selv at Geografisk Oppmålings vakre og ærverdige bygg like ved Slottsparken burde vare en favorittkandidat.

Både fordi bygget harmonerer med Linstows stilrene slott – og fordi det der eventuelt er plass til et moderne sidebygg, som kan romme kroningsvognen og andre større kjøretøy.

Andre har ment at Slottets gamle ridehus i utkanten av Slottsparken – mot Parkveien, burde være et passende sted å plassere et slottsmuseum.
Både pga nærheten til Slottet – og fordi det også der vil være mulig å bygge nytt i tillegg til det gamle.

LOOK TO DENMARK: Det danske kongehus åpnet allerede for mange år siden opp for et fast slottsmuseum i en av de fire paleene på Amalienborg i København – og dronning Margrethe bidrar stadig med utlån av både smykker og andre gjenstander til de forskjellige temautstillingene. (Stella)

Det vil selvsagt måtte ta noen år å få på beina et slikt stort museum…
Derfor bør en beslutning om opprettelse, finansiering og lokalisering tas så raskt som mulig – slik at en eventuell pengeinnsamling ute blant folket også  kan settes i gang.

I 2022 fyller både konge og dronning 85 år – og ingenting kunne vel passe bedre enn at vi ved en slik anledning kunne gi både kongeparet og oss selv et permanent slottsmuseum i gave.
Med økonomiske bidrag fra både det offentlige og fra private.
Ja, jeg tenkte faktisk at vi alle skulle kunne bidra etter evne – og kanskje motta små “andelsbrev” som bevis…

Et samlet storting har for lengst bedt Kulturdepartementet om en vurdering av et slikt museum.
Men saken ligger fortsatt “til utredning” i departementet.
Nå bør imidlertid Regjeringen generelt og Kulturministeren spesielt etterhvert kjenne sin besøkelsestid!

– EN SIKKER SUKSESS! – Jeg tror et permanent slottsmuseum i hovedstaden ville være en sikker suksess – både for tilreisende og fastboende, sier tv2s kongehusekspert Kjell Arne Totland. (TV2)

Har du kommentarer, spørsmål eller forslag til Kongebloggen?

Skriv til meg på mail                           kjt@tv2.no

Følg meg også på twitter                 @tv2KjellArne

Der har jeg hver dag flere mindre innlegg om kongelige emner.

Han er bare 22 år gammel, og rager beskjedne 168 cm over bakken. Likevel er Lucas Torreira i ferd med å bli en av sesongens giganter for Arsenal. Han har klart overgangen fra Serie A til Premier League med glans, og har allerede blitt en av supporternes yndlinger på Emirates. For meg er han sommerens beste kjøp, og en spiller som kommer til å prege europeisk toppfotball i mange år framover.

Uruguay har knapt 3,5 millioner innbyggere. Likevel har de gitt oss en rekke fantastiske fotballspillere. Diego Godín, Luis Suárez, Edinson Cavani og Diego Forlán har alle satt sitt imponerende preg på europeisk fotball. Nå står neste generasjon uruguayanske fotballspillere for tur, og en av de aller beste er Lucas Torreira.

Da Arsenal signerte Lucas Torreira, tenkte jeg umiddelbart at han kom til å bli en suksess. Han hadde imponert meg og mange andre noe voldsomt i Sampdoria, og hadde egenskaper Arsenal sårt trengte. Etter halvspilt sesong tyder alt på at Arsenal fikk akkurat den midtbanegeneralen de håpet på. Han har allerede blitt fansens kjæledegge, og Sampdorias twitterkonto har blitt oversvømt av Arsenal-supportere som takker dem for Torreira:   

Note to all @Arsenal fans: please don’t clog up our match tweets today thanking us for @LTorreira34. We’re going to set up a dedicated ‘Thanks for #Torreira‘ email address where you can send us all your thank you messages. Watch this space…

— Sampdoria English (@sampdoria_en) December 8, 2018

Når de første er i gang, burde supporterne også sende varme tanker og takk i retning Massimo Oddo. Uten Oddo, er det ikke sikkert Torreira hadde vært i nærheten av å spille for Arsenal i dag. Selv om han kommer fra Uruguay, er det årene i Italia som har formet ham som spiller. Torreira dro som 17-åring fra den lille byen Fray Bentos til Montevido for å bli fotballspiller. Tre år tidligere hadde den samme reisen endt i dundrende fiasko, men Torreira har aldri vært en type som gir seg på første forsøk. Han skulle lykkes, uansett hva det kosta. Men før han rakk å spille en eneste kamp på seniornivå, gikk turen videre til Italia.  

Sammen med en håndfull andre lagkamerater fikk unggutten sjansen til å prøvespille for italienske Pescara. Han var opprinnelig ikke blant de inviterte, men da prøvespillet var over var han den eneste som ble bedt om å bli igjen. Lagkameratene reiste tilbake til Montevido, mens Torreira ble en del av Pescaras ungdomsakademi. I Pescara møtte han den tidligere verdensmesteren Massimo Oddo, som trente U19-laget til Pescara. Det skulle vise seg å få enormt stor betydning for Torreiras karriere.

Da Torreira kom til Italia, var han spiss. Massimo Oddo mente Torreira hadde langt større potensiale lengre bak på banen. Oddo la ingenting imellom, og fortalte unggutten at det høyeste nivået han ville nå som angrepsspiller var Serie C, italias nivå tre. Han bestemte seg for å teste Torreira i en ny rolle, og det ble mildt sagt en suksess. Oddo ble hovedtrener i Pescara sommeren 2015, og ga Torreira mye spilletid i Serie B. Uruguayaneren briljerte som defensiv midtbanespiller, og sommeren etter dro han videre til Sampdoria og Serie A.

Spillerne i Serie A oppdaga raskt at det var tøft å møte Torreira. (Foto: Scanpix)

I sin første sesong i Sampdoria ble han umiddelbart en viktig del av laget. Han spilte stort sett alle kampene, og det tok ikke lang tid før mange begynte å legge merke til den lille terrieren. I løpet av de to sesongene han spilte i Sampdoria var det ingen midtbanespillere i Serie A som hadde flere taklinger enn ham. Samtidig lå han også helt i toppen når det gjaldt antall pasninger. Han er ikke bare en kriger, han kan også være playmaker. I Torreira har man en spiller som både kan vinne ballen og sette i gang angrep. Han binder sammen forsvaret og angrepet, og er taktisk ekstremt god. Torreira kombinerer fysikk, knallharde taklinger og intensitet med intelligens, spilleforståelse og teknikk. Dette er gull verdt for Arsenal.

Han er ekstremt hardtarbeidende, og har en arbeidskapasitet som kan ta pusten fra de fleste motstandere. En av grunnene til at han raskt blir en favoritt blant supporterne, er viljen og intensiteten i spillet hans. Italienerne kaller det “grinta”, og det er nært beslekta med det som i Uruguay heter “garra”. I Norge vil vi kanskje si at han blør for drakta. Å ha grinta betyr å spille med vilje og trøkk. Det betyr å gi alt uansett, og aldri gi opp.

Det kunne tidvis bli litt for mye av det gode tidligere, som da Torreira gikk flere måneder med en skade i foten uten å fortelle om det. Han var redd for at han ikke ville få lov til å spille hvis noen fikk vite om skaden, og valgte å heller spille med store smerter. Forhåpentligvis har han nå lært at skader er en del av fotballen, og at det er lov å si ifra når man har så vondt at man knapt kan gå. Det er uansett ingen overdrivelse å si at Arsenal har hatt godt av å få inn en solid dose grinta og garra i laget.

Siden debuten mot Manchester City, har Torreira blitt en av Arsenals viktigste spillere. (Foto: Scanpix)

Det som har vært interessant å se så langt i sesongen, er at Torreira også har gjort spillerne rundt seg bedre. Han går foran som et eksempel på banen, og den enorme viljen har smittet over på andre spillere. Han gir laget trygghet og balanse. Midtbanegeneralen dekker enorme rom, og posisjonerer seg godt. Når de trenger ham som mest er han alltid der, klar til å ofre seg for laget. Selv beskriver han rollen sin slik:

“Det viktigste for meg er å prøve å gi laget balanse, å hjelpe forsvarerne og gi støtte til midtbanen. Men jeg ønsker også å hele tiden forsøke å hjelpe angriperne (…) Jeg vil alltid hjelpe til, og ofre meg både i forsvar og angrep.”

I kveld vil Torreira få mer enn nok å gjøre. I møte med Liverpools fremadstormende angrepsrekke blir Torreira enormt viktig. Han må bruke absolutt alt han har av fysikk, vilje og taktisk forståelse hvis han skal kunne stoppe Mohamed Salah og co. Det blir ikke lett, men er det en ting vi har lært, er det at Torreira aldri er redd for en utfordring.

KONGEN HOLDER NYTTÅRSTALEN: Kl 1930  Nyttårsaften holder kong Harald tradisjonen tro sin årlige nyttårstale til det norske folk. Trolig velger også i år å snakke til oss fra Slottets vakre Gule salong – og stående bak sitt skrivebord, slik han har gjort de seneste årene. Og med kong Karl Johans skrivesett i marmor og gull foran seg. (ntb/Scanpix)

Mens vi venter på  nyttårstalen…

Det er en fin tradisjon at kong Harald taler til sitt folk på årets siste dag .
Og  en like flott tradisjon at  de fleste nordmenn da stopper opp for å få med seg Majestetens ord.

Kong Haralds nyttårstaler har utviklet seg i årenes løp –  og jeg synes selv at han er blitt en langt bedre og tryggere taler enn i sine aller første år som konge.

Harald holdt for øvrig sin første nyttårstale allerede som kronprinsregent – under sin fars sykdom i  desember 1990.

Men allerede året etter talte han til oss som landets nye konge – sittende bak skrivebordet i det vakre Arkadeværelset på Slottet.
Dette rommet  hadde vært Haralds kontor i alle år som tronfølger – og det skulle bli hans faste bakgrunn for nyttårstalen i mange år …
I dag er Arkadeværelset kronprins Haakons arbeidsrom og audiensværelse…

NYBAKT KONGE DESEMBER 1991: Sin første nyttårstale som regjerende monark, holdt kong Harald sittende bak skrivebordet på sitt gamle kontor, det vakre Arkadeværelset på Slottet. Kong Karl Johans skrivesett var på plass – sammen med blomsterdekorasjon i de norske flaggfargene – rødt, hvi9tt og blått. (ntb/Scanpix)

De siste årene har Hans Majestet holdt sine nyttårstaler fra Slottets vakre Gule salong – med store malerier på veggene og en imponerende rekke med store prismekroner bak seg.

Og mens Kongen i begynnelsen satt bak sitt skrivebord også her – har han de aller siste årene foretrukket  å stå under framførelsen.

Kong Harald gikk tidlig bort fra tradisjonen med mange referanser til konkrete hendelser i året som var gått.

Han  sender heller ikke i samme grad som sin far og sin farfar takk og nyttårshilsener til spesielle grupper av landsmenn.

Men han siterer ofte og gjerne både norske og utenlandske forfattere og diktere…

SITTENDE I GULE SALONG: Da kong Harald først tok Gule salong i bruk ved framførelsen av sin nyttårstale, valgte han å sitte bak sitt skrivebord også der. Legg merke til lysekronene som speiler seg i en nærmest uendelig rekke bak ham. (ntb/Scanpix)

Selv synes jeg kong Harald på mange måter gjennom sine nyttårstaler er blitt en slags moralsk veiviser for sitt folk – i ordets aller beste forstand og helt uten å moralisere.

Kongen har en enorm troverdighet og gjennomslagskraft når han taler til oss slik  “i plenum” på årets siste dag.

Vi merker oss hans budskap – og tar det med oss videre!

Og ikke engang Carl I Hagen og hans Frp dristet seg til å  opponere, da Hans Majestet allerede i sine første nyttårstaler snakket varmt om “våre nye landsmenn” som “en stor og viktig ressurs” for vårt land.

For Kongen er slett ikke redd for å ta opp ømtålige emner – og han har sine meningers mot!
Det har han for øvrig til felles med sin slektning og kollega , dronning Margrethe av Danmark.
Ja  – og hun taler endatil  “live” og direkte på samme klokkeslett hvert år, mens kong Haralds tale jo er innspilt i god tid på forhånd.

STÅENDE I GULE SALONG: De seneste årene har kong Harald valgt å stå bak sitt skrivebord i Slottets vakre Gule salong. Navnet har rommet etter de vakre gyllengule silketapetene. Legg merke til at stolene langs veggen er trukket i samme gule silkedamask. Det store maleriet i bakgrunnen til venstre viser kong Olav som ung gutt. Til høyre henger et tilsvarende bilde av kong Haralds kjære mormor, prinsesse Ingeborg av Sverige. (ntb/Scanpix)

Så gjenstår det bare å se og høre hva kong Harald har på hjertet i sin tale til oss i år…

Bettingbyråene skal  jo for øvrig for lengst ha invitert folk til å satse penger på hvilke ord og uttrykk Majesteten vil bruke i sin tale.. Og hvem han eventuelt vil nevne ved navn.
Ordene “Dronningen og jeg” har visst lavest odds, forstår jeg…

Selv føler jeg alltid både høytid og alvor når Kongen taler til oss på nyttårsaften .

Hans Majestet gir oss alltid noen ord og observasjoner til ettertanke – før festen og feiringen bryter løs for alvor.
Med gnistrende fyrverkeri og det hele…

PS Kongens tale vises både på TV2 og TV2 Nyhetskanalen kl 1930 mandag kveld.
Vi viser også utdrag fra den i Nyhetssendingen kl 2100.

Og NB! På Nyhetskanalen 1. nyttårsdag kl 1100 snakker vi mer utførlig om årets nyttårstale.
Det samme gjør vi i God Morgen Norge onsdag 2. januar kl 0800.

Så se og hør oss da vel!

– TAKK FOR DET GAMLE & GODT NYTT ÅR 2019! – Jeg gleder meg til å høre Kongens nyttårstale også i år, sier TV2s kongehusekspert Kjell Arne Totland. – Samtidig vil jeg benytte anledningen til å takke alle  kanalens seere samt Kongebloggens lesere for følget i året som nå ligger bak oss og ønske dere alle et godt nytt år – med helse, fred og framgang. På gjensyn i 2019 – med mange nye og spennende kongelige opplevelser.  (Espen Solli)

Har du kommentarer, spørsmål eller forslag til Kongebloggen?

Skriv til meg på mail                  kjt@tv2.no

Følg meg også på twitter        @tv2KjellArne

KONGELIG KONFIRMANT: Prinsesse Ingrid Alexandra fyller 15 år denne måneden – og skal ifølge Slottet konfirmeres til høsten, trolig i september.(Det kgl slott)

Et nytt år med blanke ark – også for verdens kongelige…

Nåja – helt blanke er nok arkene ikke…
Store kongelige begivenheter planlegges gjerne i svært god tid på forhånd – og flere store feiringer ute i verden har allerede fått sin plass på den internasjonale kongelige kalender.
Også fordi man gjerne venter storinnrykk av gjester fra andre kongehus…

Her er noen av de mange spennende kongelige begivenhetene i løpet av 2019 som vi allerede kjenner til:

FØRSTEGANGSFORELDRE: Det unge hertugparet av Sussex venter sitt første barn til våren. Buckingham Palace har ikke villet oppgi terminen noe nærmere , men de fleste tror barnet kommer i mars. (ntb/scanpix)

KONGELIG FØDSEL I STORBRITANNIA

Det unge hertugparet av Sussex venter som alle vet sitt første barn “til våren”.  Ingenting nærmere er sagt om terminen , men de fleste tror dronning Elizabeths nye oldebarn vil komme til verden i løpet av mars måned.
Og så blir det jo stor, kongelig dåp et par måneder senere. Ja, det ryktes til og med at den lille familien på tre har tenkt seg  en tur til USA i løpet av sommeren…

TAKKER FOR SEG! Keiser Akihito av Japan har lenge ønsket å tre tilbake, og i april kan endelig han og hans trofaste Michiko endelig nyte sitt otium, når eldstesønnen Naruhito overtar. (AP)

KEISEREN AV JAPAN ABDISERER

Japans keiser Akihito (85) har lenge ønsket å trekke seg tilbake, men det måtte en lovendring til for at det skulle la seg gjøre – og det har fakltisk tatt to år fra det ble vedtatt , når abdikasjonen finner sted 30. april – og Akihito og hans Michiko kan nyte sitt otium.
Parets eldste sønn Naruhito (59) blir Japans nye keiser – med sin Masako ved sin side dagen etter.  Men den nye keiseren vil ikke bli kronet før til høsten.

KRONES TIL KONGE: Kong Vajiralongkorn overok tronen ved sin far kong Bhumibols bortgang i 2016 , men først i mai i år vil den storslåtte kongekroningen finne sted i Bangkok. (AP)

KONGEKRONING I THAILAND

Da Thailands populære kong Bhumibol gikk bort i oktober 2016, overtok hans sønn Vajiralongkorn litt motvillig tronen. Etter en lang sørgeperiode er det nå bestemt at den nye kongen skal krones i mai – med store kroningsfestligheter i Bangkok hele helgen 4.- 6. mai. Sikkert med kongelige gjester fra hele verden – og trolig vil kronprinsparet representere Norge ved begivenheten.

KONGELIG KONFIRMANT: Prinsesse Ingrid Alexandra fyller 15 år i januar og skal ifølge Slottet krones til høsten. Både hennes far og hennes farfar ble konfirmert alene i Slottskapellet. ( Det kgl slott)

KONGELIG KONFIRMASJON I NORGE

Prinsesse Ingrid Alexandra fyller 15 år om et par uker – og skal ifølge Slottet konfirmeres til høsten – trolig i september.  Både hennes far og farfar ble konfirmert alene i Slottskapellet – og feiret med stor gallamiddag på Slottet. Og det skal bli spennende å se om man også følger dette opplegget denne gang.  Arveprinsessens imponerende rekke av utenlandske kongelige faddere blir helt sikkert invitert til begivenheten. Hør bare: kong Felipe av Spania, kronprinsesse Victoria av Sverige og kronprins Frederik av Danmark – alle med sine ektefeller!

NYTT KEISERPAR: Naruhito og hans Masakon blir Japans nye keiserpar fra 1. mai, men kroningen finner først sted i Tokyo i oktober – med kongelige gjester fra hele verden. . (PA)

KEISERKRONING I JAPAN

Tronskiftet i Japan finner altså sted allerede i april, men den nye keiseren krones ikke før i oktober. Som ved keiser Akihitos kroning høsten 1990 legges det opp til kroningsfestligheter over flere dager når Naruhito krones til Japans nye keiser 22.oktober.
I 1990 representerte vårt daværende kronprinspar Norge ved festlighetene – og trolig vil det bli kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit som drar denne gang.

– SPENNENDE! – 2019 blir et spennende år på kongefronten – også her hjemme. Som kongereporter har jeg fulgt prinsesse Ingrid Alexandra helt siden dagen hun ble født. Nå fyller hun altså 15 – og skal konfirmeres til høsten. Det er nesten utrolig hvor fort årene har gått… (tv2)

Har du kommentarer, spørsmål eller forslag til Kongebloggen?

Skriv til meg på mail                kjt@tv2.no

Følg meg også på twitter     @tv2KjellArne

De to beste lagene. De to mest innovative vinnerskallene på benken. De to mest imponerende prosjektene.

Torsdag møtes Manchester City og Liverpool til årets kamp i Premier League. Om City vinner,  er tittelkampen helt åpen. Om Liverpool vinner, skal det godt gjøres å frata laget Premier League-tittelen. Klopp og Guardiola har mye å tenke på opp mot kampstart.
Hvilken taktisk plan bør de velge?

Juleprogrammet i Premier League har endret dynamikken i toppen av tabellen i favør Liverpool. Så sent som 4. desember var Manchester City fem poeng foran de røde. Når Liverpool gjester Etihad torsdag kveld, har de med seg en syv poengs ledelse, og begge lags managere vet at dette er kampen Guardiola må vinne, mens Klopp må unngå å tape. Liverpool er i forrykende form. Laget fra Merseyside har bare mistet poeng i tre uavgjorte kamper denne sesongen, og kun åtte baklengsmål har gått inn på tjue kamper så langt. Med en slik form er det vanskelig å se for seg at City kan gå forbi Liverpool om de ikke vinner torsdag kveld.

MØTES IGJEN: Jürgen Klopp og Pep Guardiola skal utkjempe et nytt episk slag torsdag kveld. Foto: Paul Ellis/AFP

På toppen av dette ligger historien mellom Guardiola og Klopp. Den tyske Liverpool-manageren er på mange måter Guardiolas nemesis i Premier League. Ingen lag har slått Manchester City flere ganger (4) eller scoret flere mål på dem (11) siden Guardiola kom til Manchester i 2016.

Guardiola er mesteren som løftet nivået i Premier League flere hakk forrige sesong. Klopp er lagbyggeren som per nå har tatt det videre. Managerne har enorm respekt for hverandre, noe som ga et tydelig utslag i 0-0-oppgjøret på Anfield tidligere denne sesongen. Guardiola møtte denne kampen med en enestående forsiktig inngang til ham å være, og spilte ut en kontrollert 0-0 borte mot Klopp. Den muligheten har han ikke denne gangen. Kampen må vinnes!

Denne sesongen har Liverpool under Jürgen Klopp taktisk sett tatt ett steg tilbake, men paradoksalt nok tatt to steg frem prestasjonsmessig. Tidligere var Klopps mannskap konstant på vei fremover; press-spillet og kontringsfotballen var på sitt beste egnet til å løpe i senk enhver motstander, men Liverpool var også sårbare bakover. Denne sesongen er Liverpool mer kalkulerte. Forsterket av Allison og Van Dijk i bakre ledd, og med en formasjonsvri til 4-2-3-1 i de store kampene fremstår Liverpool som en solid seiersmaskin. Forsvarsmuren er ferdig konstruert, og spillerne veksler mellom angrep og avventende posisjonsspill i forsvarsformasjon. De ligner et mesterlag.

Pep Guardiola har ikke endret spillestil denne sesongen, for hvorfor skulle han det? Pep-ball tok ligaen med storm forrige sesong, og de lyseblå har fortsatt med samme oppskrift denne sesongen. Men motstanderne tilpasser seg, og mindre lag som Leicester og Crystal Palace har slått City i julen. Samtidig har Guardiola måttet slite med skader på sentrale spillere. Maskin-rommet i City-laget er midtbanetrioen, og denne sesongen har Guardiola enda ikke kunnet mønstre Fernandinho, De Bruyne og David Silva fra start samtidig. Forrige sesong startet de 22 kamper sammen. Resultatet er at City allerede har tapt 13 poeng så langt, i fjor tapte de bare 14 hele sesongen.

SJELDENT SYN: Siden Fernandinho og Kevin De Bruyne møttes i VM-kvartfinalen i sommer, har de kun vært på banen i fem kamper sammen for Manchester City. Foto: AFP/Emmanuel Dunand

Så når klokken tikker mot 21.00 på Etihad torsdag kveld, er det klart for årets kamp i Premier League. Spillerne har behandlet denne kampen som en cupfinale i dagene etter forrige serierunde. Isbad, pasta, søvn og behandling – kroppene må være i toppslag til toppoppgjøret. Deretter er det opp til Klopp og Guardiola å gi sine utvalgte den taktiske planen som gir overtak i kampen. Begge har noen valg å ta:

Manchester City – Risiko gir spillovertak

Pep Guardiola beholder mest sannsynlig sin vante 4-3-3, men nyanser i posisjoneringen vil vise oss hvor stor risiko han tar. Manchester City profitterer oftest på stort ballinnehav, kombinert med et grunnspill som er så høyt i banen at motstander sliter med å komme ut av eget felt. Guardiolas plan vil trolig være å beleire Liverpool langt inne på egen halvdel, for å slite ut de røde sakte men sikkert gjennom 90 minutter.

Kortpasningsspillet må være raskt og presist, og gjenvinningspresset må sitte de gangene City mister ballen. Se opp for kantspillere som ligger så høyt og bredt at Liverpool-backene Robertson og Alexander-Arnold tvinges til kun å opptre som forsvarsspillere. Dermed vil City-backene komme i andre fase, og Liverpools smale kantspillere må bruke krefter defensivt som går på bekostning av kontringsstyrken.

ANGRIPENDE BACKER: Trent Alexander-Arnold og Andrew Robertson er to av Liverpools viktigste offensive spillere, selv om de er backer. Foto: Paul Ellis/AFP

Posisjonen til Citys indreløpere blir også viktig. Tør Guardiola å plassere begge indreløperne bak den sentrale midtbanen til Liverpool? Dette er risikabelt, men samtidig er det et grep Guardiola har gjort med suksess under tiden i Premier League. To indreløpere høyt i banen i relasjon med Citys midtspiss (Agüero) skaper en opplevd situasjon av to mot tre for Liverpools stoppere.

City trenger dominans i banespillet. De må være trygge, og de må straffe Liverpool når sjansene kommer. Guardiola likte generalprøven borte mot Southampton (3-1), men han vet at uttellingen på sjansene må opp. Som Guardiola sa på pressekonferansen etter kampen: «Liverpool vil not give us this many chances…. They are the best team in Europe at the moment.»

Liverpool – kaos eller kontroll?

Guardiolas observasjon er Klopps forsikring inn mot kampen. Klopp har forvandlet Liverpool fra et ukritisk angrepslag til et solid kollektiv. Laget er i stand til å angripe rask og effektivt, men kan også kontrollere kampene på en mer avventende måte. Kort sagt må Klopp ta et valg mellom kontroll og kaos på Etihad, og man kan argumentere godt for begge alternativer.

Kaos-alternativet ble demonstrert i helgens nedsabling av Arsenal hjemme på Anfield (5-1). I en heseblesende affære ble Arsenal demontert og latterliggjort. Høyoktan-fotball går på bekostning av kvaliteten for begge lag, men Klopp vet at motstander lider mer av det ekstreme tempoet enn hans eget lag. Liverpool knuste Arsenal ved å skru tempoet opp på maks.

Med posisjonsbytter og bevegelse i kvartetten fremme, og backer som stuper i angrep ved alle anledninger, kan Liverpool gjøre enhver fotballkamp til et kaotisk drama der ballen skifter eier ofte. Liverpools grunnleggende organisering kombinert med spillernes evne til å håndtere skiftende situasjoner gjør at laget gjør mindre feil enn motstander i slike kamper. Det var dette som felte Arsenal, og Klopp vet at det kan felle Manchester City.

KNUSTE ARSENAL: Liverpool slo Arsenal hele 5-1 i sin siste kamp i 2018. Foto: Reuters/Carl Recine

Likevel er det trolig mer fristende for Klopp å velge den kontrollerte strategien her. Selv om Guardiolas lag jevnt over er mer effektive jo mer de har ballen under kontroll, så er Liverpool et av få lag som kan leve med de gjentatte angrepsbølgene fra de lyseblå. Klopp kan instruere sine spillere til å ta forsvarsposisjonene og vente på muligheten. City må spille, City må risikere, og Liverpool skal bare parere angrepene og identifisere kontringen med stor K. Når muligheten kommer, skal det – med Drillos ord – sprintes. Angrepet skal avsluttes, alle skal tilbake i skyttergraven, ready – we go again!

Sjelden har jeg gledet meg mer til en fotballkamp.
Uansett hvem som velges fra start, så får vi her se 22 spillere i verdensklasse. Vi får se to lag som gjennom langsom evolusjon under kyndige managere driver verdens råeste liga videre mot nye høyder. 90+ minutter der tiden står stille. Situasjoner som krever absolutt fokus ned til minste detalj. Årets kamp i Premier League.

Vel bekomme!

0-0 SIST: Det motsatte oppgjøret på Anfield i oktober endte med 0-0. Torsdag møtes gigantene på ny. Foto: Rui Vieira/AFP

Såkalte Power Rankings er veldig vanlig i amerikansk idrett. I bunn og grunn er målet å rangere styrkeforholdet mellom lag i én idrett eller mer spesifikt i én divisjon. Amerikanerne baserer kvalitet mye på stats og prøver å komme så nære «fakta» som mulig. 

Jeg skal nå prøve på det noe av det samme. Min rangering er riktignok en mer subjektiv vurdering av hvem som er de beste lagene i europeisk fotball. Naturligvis betyr lagenes resultater i hjemlig liga og europacupene mest, men flaks/uflaks og hvor godt betalt lagene får er faktorer som spiller inn. 

For ordens skyld: Dette er ikke tipping av hvem som vinner Champions League. Det er en vurdering av lagenes styrke i skrivende stund.

Rangeringen vil bli oppdatert fortløpende gjennom sesongen.

15 lag er med på listen og topp 10 forklares grundig. 

15. Borussia Dortmund

14. Sevilla

13. Roma

12. Napoli

11. Manchester United

10. Chelsea 

Et lag som har vært nødt til å venne seg til nye managere, store managere, annet hvert år. Start, stopp, start, stopp. Det har gitt pokaler tidligere. Nå prøver de igjen med Maurizio Sarri, en spesialist på offensiv fotball. Allerede i de første kampene har man sett at ballen skifter eier mye oftere enn tidligere, men det mangler fortsatt en god del på rytmen når de nærmer seg mål. Dette kommer til å sitte bedre for hver kamp som går. Spiller for spiller er nemlig Chelsea bedre enn Sarris Napoli-lag, som trengte en god stund før orkesteret virkelig spilte sammen. 

Tre nøkkelspillere: Eden Hazard, Jorginho og N’Golo Kanté

Eden Hazard med sin nye manager. (Foto: Scanpix)

9. Tottenham 

Det ble ingen nye spillere denne sommeren, men det viktigste var at hverken nøkkelspillere eller manageren forlot Spurs. Dermed har de høy kvalitet i alle ledd, en sjef som alle liker, god kjemi og etter hvert erfaring fra store kamper. Det siste året har de imponert på Santiago Bernabéu, Juventus Stadium, Stamford Bridge og sist (i én omgang) på Old Trafford. Nå har også Harry Kane startet målproduksjonen tidlig. Men Tottenham har til gode å bevise når det virkelig gjelder. 

Tre nøkkelspillere: Harry Kane, Christian Eriksen og Hugo Lloris

Tottenham fansen stoler på angrepsrekka med Alli, Eriksen og Kane. Snart flytter de også inn i sin nye storstue med godt over 60.000 sitteplasser. (Foto: Scanpix)

8. Paris Saint-Germain 

Før sommeren vant den styrtrike klubben alle turneringene i Frankrike lett som en plett, men den viktigste pokalen kunne de se langt etter og dermed ble det managerbytte. Summene de brukte for Neymar og Kylian Mbappé forrige sommer har gjort at aktiviteten på markedet denne sommeren har vært heller liten. I sommer ble Neymar hele verdens hakkekylling, mens Mbappé var VMs beste angrepsspiller. Nå blir det interessant å se hvordan de to og Cavani fungerer sammen. Det bør bli ekstremt bra. Generelt ser de sårbare ut for skader både i forsvar og angrep. Mange lokale unggutter har fått plass i stallen, og Stor-Paris er jo Europas hovedstad for fotballtalenter. 

Tre nøkkelspillere: Kylian Mbappé, Neymar og Edinson Cavani

PSGs supertrio Cavani-Mbappé-Neymar. (Foto: Scanpix)

7. F.C. Bayern München

Den tyske klubben har vunnet serien seks år på rad og vært minst semifinalist i Champions League seks av de siste sju årene. Men i de siste utgavene har de ikke hatt hellet på sin side. Også de har fått ny manager, kroatiske Niko Kovac, som tidligere spilte for klubben. De er godt besatt, men etter å ha sett noen av Bayerns tyskere i sommerens VM blir man skeptisk til hvordan det skal gå denne sesongen. Robben og Ribery er midt i 30-årene, og det har vært mye uro rundt toppscorer Robert Lewandowski. Bayern er nok tilbake i toppen før vi aner ordet av det, men da må feilene lukes bort, harmonien gjenopprettes og stjernene skinne. 

Tre nøkkelspillere: Robert Lewandowski, Manuel Neuer og Thiago

VM 2018 er nok allerede glemt for Bayerns Manuel Neuer og Mats Hummels. (Foto: Scanpix)

6. Juventus

I Netflix-dokumentaren om Juventus møter eier Andrea Agnelli laget like før forrige sesong og gjør det klinkende klart at de skal gå for å vinne Champions League. De kom veldig nære å slå ut Real Madrid, men måtte ta til takke med “kun” et nytt seriemesterskap – deres sjuende på rad. Denne sesongen er målsettingen den samme som i fjor. Og hvem er da bedre å hente enn Cristiano Ronaldo? Klubben med vinnerkultur i stadionveggene har hentet inn en av idrettsverdenens mest ærgjerrige vinnerskaller. Han kan bruke høsten (og Juventus har et enkelt kampprogram i starten) til å spille seg varm i trøya og bli kjent med ny trener og nye lagkamerater. Så skal han bruke våren på å jakte alt av pokaler.  

Tre nøkkelspillere: Cristiano Ronaldo, Miralem Pjanic og Giorgio Chiellini

Det er fortsatt uvant å se Cristiano Ronaldo i ny drakt. (Foto: Scanpix)

5. Liverpool

Jürgen Klopp er det beste som har skjedd med Liverpool på flere tiår. Han har brukt tre år på å snekre sammen verdens beste kontringslag. Med backing av klubben har han løst problemposisjoner ved å få inn Van Dijk og Alisson. I tillegg kommer Fabinho og Keita til å heve midtbanen. De er et fantastisk fotballag i stadig utvikling. Dersom de blir enda bedre i sitt etablerte angrepsspill mot lavtliggende lag, samt beholder de beste spillerne og holder dem skadefri, bør Liverpool kunne være med på å kjempe helt inn i alle turneringer. 

Tre nøkkelspillere: Mohamed Salah, Virgil van Dijk og Roberto Firmino

Liverpools nye mann ser allerede strålende ut. (Foto: Scanpix)

4. Atlético Madrid

Det vanskeligste laget å score mål på. Og et av de vanskeligste lagene å plassere på denne rangstigen. Når man går gjennom spiller for spiller, tenker man ikke nødvendigvis topp fem i Europa, men faktum er at de har gode sjanser til å vinne Champions League fordi de er grusomme å knekke over to kamper i sluttspillet. Alle gjør som Simeone ønsker, og sammen er de laget som samarbeider best uten ball. Med ballen finner som regel klassespillere som Saúl, Costa og Griezmann en måte å tippe kampene i lagets favør. Obs: Denne sesongen spilles Champions League-finalen på Atléticos hjemmebane. 

Tre nøkkelspillere: Diego Godín, Jan Oblak og Antoine Griezmann

Diego Simeone går på en ny sesong som Atletico-manager. Her har han og laget nettopp vunnet Europa League 2017/18. (Foto: Scanpix)

3. Barcelona 

Det er ikke mer enn ett år siden det føltes som om den tidligere totaldominerende klubben var i ferd med å eksplodere. Real Madrid dominerte i Champions League, viktige Xavi var for lengst borte og Iniesta kunne ikke spille fulle kamper en hel sesong. I tillegg hadde rekrutteringen av potensielle superstjerner fra det hyllede La Masía-akademiet stoppet opp, og på toppen av det ble storsigneringen Dembélé skadet. Men de som var igjen og på banen ga et solid svar. Med en annen type fotball enn de herjet med tidligere, vant de verdens (i hvert fall teknisk) beste liga, men snublet mot Roma i Champions League. Inn i denne sesongen ser de mye bedre ut enn i fjor med høy klasse i alle lagdeler. Men deres beste spillere begynner å trekke på årene. Det blir spennende å se om de klarer å holde dampen oppe i over 50 kamper

Tre nøkkelspillere: Lionel Messi, Luis Suárez og Sergio Busquets

Disse to bestekompisene skal fortsette å terrorisere forsvar i Spania og resten av Europa. (Foto: Scanpix)

2. Real Madrid

Tre Champions League-triumfer på rad. Nå venter en ny tidsregning uten Cristiano Ronaldo. I tillegg har laget fått ny manager. Lopetegui har store sko å fylle, men virker å ha bred støtte i spillergruppa. Tidligere har Real Madrid vært irriterende nonchalante til tider, men har tålt å lide i store deler av sine kamper fordi de har så mye individuell kvalitet. Mye av den kvaliteten er borte med Ronaldo. Men Modric var VMs beste, Isco og Asensio skal ta nye steg og Gareth Bale er i sitt livs form. Så gjenstår det å se om han holder seg skadefri og i samme form. I tillegg blir det spennende å se hvor lenge populære og veldig gode Keylor Navas holder nysignerte Thibaut Courtois på benken. 

Tre nøkkelspillere: Luka Modric, Sergio Ramos og Marcelo

Ny manager, men samme kaptein i Real Madrid. Kan de vinne Champions League for fjerde gang på rad? (Foto: Scanpix)

1. Manchester City

Takket være penger, teft i hele organisasjonen og Pep Guardiola spiller Manchester City for tiden den vakreste og beste fotballen. Aldri har et lag dominert engelsk fotball mer enn de lyseblå gjorde i 2017/18-sesongen. Etter høstens første kamper å dømme er de fortsatt like sterke, selv om det kan bli et problem at lagets beste spiller forrige sesong, Kevin De Bruyne, er ute med skade til midten av november. Venstreback Benjamin Mendy mistet store deler av forrige sesong, og er for en ny signering å regne. 

Tre nøkkelspillere: Kevin De Bruyne, David Silva og Sergio Agüero 

Suverene Manchester City feirer Premier League-triumfen i mai. (Foto: Scanpix)

Vi er i Makedonia for å følge Rosenborgs ferd mot gruppespillet i Europa League, og mye skal gå galt om ikke Nicklas Bendtner og Co. skal spille viktige kamper ute i Europa denne høsten. Etter 3-1 på Lerkendal vil det være en gedigen fiasko om man skulle bli slått ut av Shkendija i kveld. Dette kommer Rosenborg til å kontrollere, og den stallen de nå har er bygget for å konkurrere ute i Europa i tillegg til at de har planer om å hente trofeer hjemme i Norge.

Mens Rosenborg har et veldig godt utgangspunkt blir det verre for Ole Gunnar Solskjær og Co. Molde så ut til å kunne få med seg et glimrende utgangspunkt fra St. Petersburg, men dessverre våknet Zenit i andre omgang, og det blir derfor veldig vanskelig med avansement. 1-3 blir tøft å snu, men samtidig er Molde fantastiske på sitt beste hjemme i Molde. Det kan selvfølgelig gå, men da blir jeg ekstremt imponert og overrasket.

Og så har vi Sarpsborg 08 da …

Etter titalls år i fotballens bakgård ble gnisten tent i fotballbyen Sarpsborg i kvalifiseringskampen mot FFK i 2009. Resten er et eneste langt eventyr, og i kveld spiller de sin viktigste kamp noensinne. To opprykk, medalje og to cupfinaler har bidratt til en stor forandring på sarpingers stolthet, og i morgen kan de være med i trekningen av gruppene i Europa League. Det er bare å ta av seg hatten og alt annet om så skulle skje.

Sarpsborgs supportere flagget under innmarsjen før kvalifiseringskampen til Europa League i fotball mellom Sarpsborg og Maccabi Tel-Aviv på Sarpsborg stadion.
Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

For nå har man nesten klart noe ingen i de siste generasjoner knapt nok har turt drømme om. Nå kan Sarpsborg 08 bli en av relativt få norske klubber som har kvalifisert seg inn i et europeisk gruppespill av karakter, 38 år etter Peter Lorimer og Leeds gjestet Sarpsborg stadion og vant 1-0 i 1970. Og de har ikke kommet ditt uten grunn. Med omdømme, økonomi og sport som verdier og fanesaker – i den rekkefølgen – har klubben bygd stein på stein. Tenk om flere norske klubber kunne drevet fotballklubb slik de gjør i Sarpsborg. Det burde vært pensum for de fleste klubbene i Norge.

2018/2019 blir et foreløpig klimaks, uavhengig av gruppespill. Tre ganger har man nærmest solgt ut Sarpsborg stadion, med avansementet hjemme mot St. Gallen som kanskje det aller heftigste. Til å være en andre kvalifiseringskamp til Europa League tør jeg påstå at ingen i Norge kan måle seg med den stemningen som var i Sarpsborg den kvelden. Det kokte. Det var en heksegryte. Det var tæl, innsats og et enormt solid kollektiv i blått og hvitt. Det er dette som kan ta de inn i et historisk gruppespill, og da kommer det til å koke over i Sarpsborg.

Jeg ble tidlig sjarmert av måten Sarpsborg 08 spilte fotball på. Da jeg spilte mot dem med Start, var de ofte litt for naive og romantiske i måten de spilte fotball på. Men om de fikk ting til å stemme, var det nesten håpløst å forsvare seg. Det var allikevel ikke bortekampene mot Sarpsborg man gledet seg mest til, for det må være lov å si at det ikke akkurat kokte på tribunen i årene etter at Sarpsborg 08 ble en del av våre to øverste divisjoner. Da var det langt mer moro å reise til deres naboer i Østfold. For i Fredrikstad kokte det alltid på kampdag, og i 2018 koker det endelig i Sarpsborg også.

Sarpsborg 08s Joachim Thomassen roper i megafon til fansen etter kvalifiseringskampen til Europa League i fotball mellom Sarpsborg og Maccabi Tel-Aviv på Sarpsborg stadion.
Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Sportslig har Berntsen og Bakkes inntog selvfølgelig hatt enorm betydning, men bak de to frontfigurene er det mange som jobber sammen i flokk. Bjørge Øiestad er nestleder i styret, men påvirker også han mye i form av spillerlogistikk og avtaler. En sann businessmann. Styreleder Cato Haug, Espen Engebretsen, Tom Freddy Aune. Listen kunne vært lang, men felles for hele klubben er at alle jobber etter samme verdier. Det gambles ikke, og de setter alltid klubben, samholdet og kollektivet foran seg selv. Uansett.

En annen viktig faktor er de tre sarpingene som bidrar ute på banen. Joachim Thomassen har vokst enormt med kapteinsansvaret, og det er veldig enkelt å se hvor stolt han er over det de nå får til. Like stolt er Ole Jørgen Halvorsen, og det er en spiller og person jeg kjenner veldig godt etter utallige turer med aldersbestemte landslag. Han var i sin tid en av landets mest lovende brytere, og han kan få bruk for de ferdighetene i kveldens batalje. Så fortjener også Joackim Jørgensen all mulig honnør, for han virkelig vokst i rollen som midtstopper. I kveld må han opp på sitt beste nivå om dette skal gå veien, for det er han som er lederen i midtforsvaret. Legg på Heintz, Askar og Strand Larsen og man har seks spillere som er involvert enten fra start eller kommer inn i hver eneste kamp. Alle er fra Østfold, og i kveld kan de oppnå noe som vil gjøre dem til helter for evig tid. I den anledning må jeg også få nevne en av mine personlige favoritter som har vært en viktig grunn til at Sarpsborg 08 er der de er i dag. Ole Heieren Hansen var limet i denne klubben så lenge han var aktiv. Mellom spillere, trenere, supportere og klubb. Bærebjælke og kaptein. Han er nok minst like nervøs som spillerne før kveldens kamp!

Etter mange år med hardt og godt arbeid av spillere og klubb spiller Sarpsborg 08 sin viktigste kamp i kveld. Om det blir gruppespill denne høsten, vil det bety enormt både sportslig og økonomisk, men en ting vil aldri endre seg: Måten disse gutta driver fotballklubb på. Her er det ingen som kommer til å miste bakkekontakten, og det er derfor vi alle har blitt så sjarmert av Geir Bakke, Thomas Berntsen og alle andre som er i og rundt klubben.

Dette kan bli en stor dag for norsk fotball. Vi kan ende opp med tre norske lag i Europa League, men vi kan også ende opp med null. Jeg håper på tre, men tror på to, og Sarpsborg er ett av dem.

Opposisjonens kritikk av Erna Solberg ser ut til å prelle av på velgerne.

Bråket rundt terrorsikring ser ikke ut til å ha skadet statsministeren. Høyre går mest frem med 2,9 prosent til sterke 29,0 på septembermålingen Kantar TNS har laget for TV 2.

Målingen er tatt opp etter at Stortingets kontrollkomité mandag presset statsministeren i åpen høring om terror, og ser snarere ut til å ha svekket opposisjonens stilling blant velgerne. Både Senterpartiet og SV går klart tilbake, mens KrF faller under sperregrensen etter å ha vært preget av intern strid.

Bakgrunnstallene viser at 78 prosent av Høyres velgere fra i fjor høst sier de vil stemme på partiet i dag. Høyre styrker seg blant menn. Mens 31 prosent av de spurte mennene sier de vil stemme Høyre, er det 27 prosent av kvinnene som sier de vil stemme på statsministerens parti. Høyre styrker seg blant velgere under 60 år, hvor de er størst, mens de går noe tilbake blant de eldste velgerne.

Arbeiderpartiet går beskjedent frem 0,5 til 24,9 prosent. Bakgrunnstallene viser at det bare er 68 prosent av Arbeiderpartiets velgere fra i fjor høst som sier de vil stemme på partiet i dag.

Hver fjerde velger fra sist sitter på gjerdet. Fremgangen skyldes at Ap henter litt flere velgere fra regjeringspartiene og noen flere velgere som ikke stemte ved forrige valg enn de gjorde i august. Partiet er størst blant velgere over 60 år

Bakgrunnstallene viser at 78 prosent av Høyres velgere fra i fjor høst sier de vil stemme på partiet i dag.

Se alle meningsmålinger i TV 2s partibarometer

Fremskrittspartiet får sin nest laveste oppslutning etter valget 10,4 (+ 0,3). Det er lavere enn gjennomsnittet av målingene i august. Bare litt over halvparten av partiets velgere fra i fjor høst (57 prosent) sier de vil stemme Frp i dag.

Partiet mister flest velgere til Høyre, men også en del til Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Ser vi på utviklingen over uken har Frp styrket seg etter at de ble kjent at de gjorde endringer i regjeringskabalen torsdag.

Sjekk hvem som ville kommet inn på Stortinget

Selv opm Senterpartiet går mest tilbake med 2,0 til 11,6 prosent er det fortsatt høy oppslutning for Trygve Slagsvold Vedum som for andre måned på rad kan smile over å være større enn Fremskrittspartiet.

Senterpartiet har høyest andel lojale velgere fra forrige valg, men bakgrunnstallene viser at de nå har klart lavere oppslutning blant yngre velgere enn de hadde for en måned siden.

Norges kamp mot Kypros ga oss mange gode grunner til å glede oss til fortsettelsen. Nations League blir en perfekt utfordring for dette laget, og om utviklingen fortsetter i samme spor, så går dette laget til et sluttspill.

JUBEL!
Foto: Ørn Borgen / NTB scanpix

Fem strake seire i 2018 er fundert på glitrende organisering, vilje til å ofre seg for laget, og individuelle spillere som blir bedre i trygge rammer.

Førsteomgangen mot Kypros var en studie i hvordan Lars Lagerbäck ønsker at hans mannskap skal opptre. Korte avstander og hissig gjenvinningspress var utgangspunktet for gode overganger og samtidige angrepsbevegelser. Spissparet, denne gang King og Mars Johnsen, holdt seg nær hverandre og fikk støtte av løp bakfra når oppspillene kom, og bakerst var forsvaret offensive i hoder og føtter. Alt dette kneblet Kypros så fullstendig at de nærmest ikke kom i nærheten av Norges mål. Man kan gjerne innvende at Kypros ikke er noen fotballstormakt, men på internasjonalt nivå er det like fullt sjelden man ser at et lag kontrollerer kampbildet så totalt.

På forhånd var det spørsmål om noen få posisjoner, men både Omar Elabdellaoui, Håvard Nordtveit og ikke minst Stefan Johansen viste seg tilliten verdig. Johansens to scoringer gjorde ham til kveldens mann på Ullevaal, men også i banespillet var han ledende i førsteomgangen.

I andre omgang løftet Kypros seg og kom til et par muligheter, dels på grunn av norske feil men først og fremst fordi det voldsomme tempoet fra første omgang setter preg på spillerne. Her ligger en utfordring for Lagerbäck og laget, for mot bedre motstand blir det helt nødvendig å lære seg å justere presshøyden i større grad. Et norsk lag som hadde lokket Kypros inn i kampen og satt inn 3-0 på kontring hadde gjort kvelden komplett.

Men dette er ikke tiden for å kritisere, tvert imot er det tiden for å samle seg om et landslag som viser alle tegn til å gi oss en etterlengtet opptur. Med en trener i verdensklasse og lojale, hardtarbeidende spillere som bare vil bli bedre, er det god grunn til å glede seg til fortsettelsen. Dette ligner Island under Lagerbäck, og vi husker alle hvordan det gikk….

Når den norske troppen setter seg på flyet til Sofia vil det være med et klart mål om å slå Bulgaria på søndag. Så venter to hjemmekamper på Ullevaal, og da bør folk komme seg på kamp. For dette er et lag man blir glad i.

1574

UT PÅ TUR – ALDRI SUR! Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit gjennomførte denne uken sin årlige fylkestur – til Vestfold denne gang. Ferden gikk med Kongeskipet og i løpet av tre dager besøkte de en rekke kommuner. Her har Haakon og Mette-Marit nettopp kommet i land til folkefesten på Nøtterøy. (Lise Åserud/ntb/scanpix)

På fylkestur med kronprinsparet!

Tirsdag denne uken innledet kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit  sitt årlige fylkesbesøk – i Vestfold denne gang. . .
Og de benyttet kongeskipet Norge til både transport og innlosjering underveis.
I tillegg til et stort gjestebud om bord onsdag kveld!

I løpet av tre dager besøkte kronprinsparet en hel rekke kommuner i fylket.
Turen startet i Svelvik tirsdag morgen og fortsatte til Holmestrand samme ettermifddag.
Onsdag sto Horten og Færder for tur – før fylkesturen ble avsluttet torsdag ettermiddag etter besøk i Lardal og i Stavern, som begge ligger i Larvik kommune.

AN APPLE A DAY… Under turens første “strandhugg”  i vakre Svelvik –  fikk kronprinsparet blant annet smake på ulike typer epler og pærer.. De to  forsynte seg godt  – og fikk i tillegg en stor korg med frukt og fruktprodukter med  seg om bord i Kongeskipet og hjem til Skaugum. (Lise Åserud/ntb/scanpix)

Og det ble som en sammenhengende 17. mai i tre dager til ende… For på hvert nytt sted var lokalbefolkningen møtt fram i hopetall for å møte kronprinsparet og å tilbringe et par timer sammen med dem.

De årlige fylkesturene i Norge er noe av det aller viktigste våre kongelige  gjør på hjemmebane.
Og også noe av det hyggeligste og gledeligste for kongefamilien  selv – som de virkelig ser fram til hvert år!

Det vet jeg etter selv å ha fulgt både kongepar og kronprinspar på slike turer  i mer enn 25 år.

ELLEVILL JUBEL: Kronprins Haakon og kronprinssse Mette-Marit har nettopp gått i land i Åsgårdstand og spaserer langs strandpromenaden på vei til Edvard Munchs hjem. Langs ruten blir de møtt av elleville barn med flagg – som på en 17. mai aldeles. ( Lise Åserud/ntb/scanpix)

Få nordmenn kjenner hver minste krok av Norge bedre enn det kong Harald og dronning Sonja gjør .

Men kronprinsparet haler etter hvert godt innpå…  Etter nærmest å ha trålet landet på kryss og tvers siden bryllupet i  2001!
Og på disse fylkesturene er det alltid mer enn tydelig at Haakon og Mette-Marit setter stor pris på å lære sitt land og sitt folk å kjenne på denne måten.

Det ga de da også selv uttrykk for da de avluttet årets fylkestur på Fredriksvern i Stavern torsdag ettermiddag .

HÅND I HÅND: Torsdag morgen gjorde det ikke så mye at det regnet litt, for Haakon og Mette-Marit var i turutstyr og klare for selv å delta i fritidsaktiviteter. Her krysser de den 132 meter lange brua over til Kjærraparken amfi i Lardal i Larvik kommune. / Lise Åserud/ntb/scanpix)

Selv pleier jeg å si at de som kanskje tror at monarkiet i dag har utspilt sin rolle, burde bli med på en slik fylkestur – og oppleve på kroppen hvor mye et slikt besøk betyr for lokalbefolkningen.

Folk i alle aldre går virkelig mann av huse for å hilse de kongelige velkommen til sitt eget hjemsted.

Ja, på mange mindre steder tror jeg faktisk det nærmest blir som en ny tidsregning – før og etter det kongelige besøket!

SISTE STOPP: Kronprinsparet avsluttet sin tre dager lange fylkestur på en stor folkefest på ærverdige Fredriksvern i Stavern, der de blant annet ble hilst velkommen av denne gruppen barnehagebarn med gullroner på hodet. (Lidse Åserud/ntb/scanpix)

Dessuten betyr et slikt besøk alltid enormt for samhørigheten og fellesskapsfølelsen i lokalmiljøet:

Først dugnadsånden og samarbeidet om forberedelsene i forkant av besøket  – og siden gleden over den store fellesopplevelsen under selve besøket.

Og til sist, men ikke minst, når det hele er over og man er tilbake i hverdagen: De felles gode og glade minnene!

TAKK & FARVEL! På hvert sted kronprinsparet besøkte var det lagt opp til høytidelig ankomst og avreise. Her kaster en gruppe utkledde barn rosenbladet etter dem, idet de går nned i sjaluppen for å ta seg ut ti Kolngeskipet. (Lise Åserud/ntb/scanpix)

Undertegnede takker herved kronprinsparet og  alle som fulgte dem på jubelferden i Vestfold for godt samarbeid i  tre fabelaktige dager.

Samtidig takker vi alle beboerne i de mange kommunene, som gjorde hvert av de mange “strandhuggene” på turen til en folkefest og en uforglemmelig opplevelse.

TV2 fulgte besøket i Vestfold med et eget team  og hadde innslag en rekke ganger daglig tirsdag, ondsdag og torsdag  –  både i God Morgen Norge , på Nyhetskanalen og i kveldsnyhetene. Du kan fortsatt se dem på Sumo!

MED JUBELFERDENS STOLTESTE: – Et av mine beste minner fra jubelferden i Vestfold vil nok være 24 år gamle Emil fra Stavern som drømte om å få møte kronprinsesse Mette-Marit – og som fikk det til. Og det til og med  i bakgrunnen midt under Nyhetskanalens direktesending! Ja, han fikk hilse på kronprins Haakon også! sier tv2s kongehusekspert Kjell Arne Totland, som her sammen med tv2s reporter Elin Ludvigsen flankerer en tydelig stolt & glad Emil etter hans møte med de kongelige. – Jeg klarte det, sa han igjen og igjen. – For jeg gir aldri opp!  (tv2)

Har du kommentarer, spørsmål eller forslag til Kongebloggen?

Skriv til meg på mail                kjt@tv2.no

Følg meg også på twitter        @tv2KjellArne

På twitter har jeg daglig fortløpende lagt ut bilder fra jubelferden.